Når det strammer i underlivet

Vi starter året med noen tilstander som rammer mange vaginaer i løpet av en livsstid. Har du vagina og synes det kan gjøre vondt å gå med stramt undertøy? Klarer du ikke sette inn tampong? Dette kan være symptomer på vaginisme og vulvodyni. 

Rundt skjedeveggen har vi flere muskler, som kan strammes og avslappes. Vaginakuler selges både høyt og lavt, og er til for å trene opp akkurat disse musklene med en tanke om at dette kanskje skal gi mer nytelse under sex. Men i noen tilfeller kan disse musklene stramme seg helt ufrivillig, nesten litt som en muskelkrampe, noe som gjør vondt og blir problematisk i hverdagen.

Det er dette som skjer ved vaginisme. Musklene strammer seg ufrivillig og skjeden føles trangere. Det kan bli nærmest umulig å føre noe inn der.

Om noe skal føres inn, kan psyken og kroppens reflekser slå inn og gjøre at det strammer seg enda mer. Det er ikke bare ved sex dette skjer. Det kan nemlig bli nærmest umulig å sette inn en tampong eller å skulle gjøre en gynekologisk undersøkelse. Derfor er det viktig å gi behandling for vaginisme, da det virker inn på livskvalitet og helsen i underlivet.

Det er usikkert hva årsaken til vaginisme er. Undersøkelser viser at ting som angstlidelse, tidligere operasjon og negative assosiasjoner til sex, som seksuelle overgrep, kan disponere for vaginisme. 

Infeksjoner i underlivet samtidig med vaginisme kan forsterke smertene. Behandlingen er derfor skreddersydd for hver enkelt vagina og kropp, og det blir gjort en grundig utredning hos gynekolog. 

En annen kjent vaginal lidelse er vulvodyni, og kan opptre samtidig som vaginisme. Vulvodyni betyr smerter i vulva. Vulva er de ytre kjønnsorganer hos de med vagina, og er, som kjent fra tidligere spalter, et veldig følsomt område. 

Som oftest sitter smertene i skjedeåpningen. Da kalles det og for vestibulitt. Typiske symptomer er stikkende smerter, kløe og svie. I tillegg kan det gjøre vondt å gå med  trange jeans og undertøy. Det sies at rundt femten prosent av kvinner vil oppleve denne tilstanden i løpet av livet. 

Også for vulvodyni er årsaken kompleks, men smertene ved vaginisme kan eksempelvis føre til vulvodyni og motsatt. 

Den allsidige og tverrfaglige behandlingen for disse tilstandene kan inkludere timer hos fysioterapeut, sexologisk rådgivning, kognitiv atferdsterapi og pusteteknikker. I tillegg er det og flere som og finner hjelp i bruk av vaginalt dilatorsett. Dette kan likne på sexleketøy, men er et verktøy som kan gjøres veldig lite for å komme inn i vaginaen før det kan utvides og hjelper til med å holde vaginaen åpen. 

Om du har behov for seksualtekniske hjelpemidler, som dilator, kan legen din skrive det ut og du får det sponset av NAV. De fleste blir bedre med behandling, men det kan ta tid og kreve arbeid. 

Det er også flere ting du kan starte med selv. Vaner som kan hindre irritasjon i underlivet er å minimere mengden såpe og å unngå å bruke trange jeans og undertøy. Husk at du kun skal bruke intimsåpe nedentil, men aldri inni skjedeåpningen!

Det er ikke farlig å ha sex med disse tilstandene, men hvis gjør det vondt, anbefales det ikke og tilstanden kan forverres. Hør med legen din og innfør vaner som hindrer irritasjon, og så kan livet (og sex) bli deilig og gøy igjen! 

Smask og dask, 

Magnus og Marie

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet. Har du spørsmål, ris, ros eller noe på hjertet? Send inn anonymt til magnusogmarie@studvest.no! Her kan du også komme med forespørsler til neste spalte eller etterspørre kilder!

• Les også: Lever ut båtdrømmen
• Les også: Studentene åpner opp om Tinder, dating og kjærlighetslivet