Nei, biologien vår er ikke enten/eller

Når vi presses ut av mor, er det babyens underliv som bestemmer kjønnet som settes i fødselsattesten. Har du penis, erklæres du gutt, og om du har vagina, blir du jente. Men er biologien så enkel at den kun deles i to kjønn?

For å forklare kjønn kan vi dele det inn i det biologiske kjønn og det kjønnet vi føler oss som – på engelsk er dette forskjellen mellom «sex» og «gender». Det kjønnet vi føler oss som stemmer derimot ikke alltid med det biologiske kjønnet vi blir tildelt ved fødsel. Tildeles du gutt ved fødsel, men føler deg som jente (eller motsatt), kaller vi det trans. Føler du deg som kjønnet du ble tildelt, kaller vi det cis. En vanlig misoppfattelse er at selv om kjønnet vi føler oss som (gender) kan ha mange variasjoner, vil det biologiske kjønnet vårt uansett alltid være enten kvinnelig eller mannlig. Men så enkelt er det ikke.

• Har du fått med deg den nyeste episoden av podcasten vår, Studcast?

Intersex er en felles betegnelse på flere omstendigheter hvor kroppen ved fødselen og/eller i pubertetsutviklingen ikke havner innenfor de to vanlige kjønnskategoriene for gutt og jente. Om dette oppdages ved fødselen, vil det gjøres vurderinger av legen og se på hvilke indre og ytre kjønnsorganer som er til stede – og hvilken tiss det er lettest å lage det til. Sammen med foreldrene bestemmer de hvilket kjønn barnet skal ha – et såkalt «oppdragelseskjønn».

Det finnes flere måter å se på våre biologiske kjønn. Vår biologiske kjønnsutvikling styres av mange mekanismer i et stort nettverk, en balanse mellom flere ulike faktorer. På utsiden av kroppen kan vi se på kjønnsorganet som barn og på utvikling av for eksempel bryster gjennom puberteten. Det er derimot ikke slik at alle enten blir født med en penis, eller en vagina og utvikler bryster. For eksempel kan noen være født med vagina og testikler, eller både penis og eggstokk. 

• Les også: Slik fikser du Ramadan og semesterinnspurt

Den andre tingen vi kan se på når det gjelder biologisk kjønn, er genene våre. Vi har to kjønnskromosomer, X og Y. Arver du to X-kromosomer fra foreldrene dine, vil du sannsynligvis få en vagina. Arver du XY-kormosomer, vil du få en penis. Men alle har ikke enten eller. Intersex-personer kan ha noen celler med XX og noen celler med XY, eller alle cellene kan ha fått ett kjønnskromosom ekstra: XXX, XYY eller XXY. 

Hormoner, kroppens signalstoff, er en stor del av vår biologiske utvikling. Å se på hormoner som indikasjon for kjønn er heller ikke tilstrekkelig. Nivåer av kjønnshormonene østrogen og testosteron (samt hvordan kroppen responderer på dem) vil variere fra person til person, uavhengig av de andre biologiske faktorene.

Slike kjønnsutviklingsvarianter ved kromosomer, hormoner og kjønnsorgan ser vi hos én til to av 100 personer; det er altså like vanlig som å ha grønne øyne eller rødt hår! Så nei, biologien vår er ikke enten/eller – det blir en overforenkling, i beste fall.

Smask og dask,

Magnus & Marie

Magnus og Marie er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet. Har du spørsmål, ris, ros eller noe på hjertet? Send inn anonymt til magnusogmarie@studvest.no! Her kan du også komme med forespørsler til neste spalte eller etterspørre kilder!