Annonse
NHH-gutter uten dødsangst
Et norsk fenomen vekker internasjonal interesse. Vi møter Edvard Lund og kompisene fra Norges Handelshøyskole (NHH), som har første trening i dødsing.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Noen kaller det idrett, andre kaller det en manndomsprøve. Videoer av utøverne sprer seg som en farsott på YouTube og Instagram, og etterlater tilskuerne med hakeslepp og forvrengte mager. Ikke rart aktiviteten kalles «dødsing».
Videoene viser unge, ofte veltrente gutter, som kaster seg ut fra store høyder. Vi snakker i hvert fall ti meter, for de tøffeste enda høyere. De svever som katter i firsprang, med armer og bein i full utstrekning, mens tyngdekraften tvinger dem mot det uunngåelige – en knallhard kollisjon med vannoverflaten. Et mageplask fra ti meter eller mer føles som å treffe betong.
Derfor er det lett å krympe seg i det NHH-studenten Edvard Lund (21) raser mot vannet, tilsynelatende helt uten respekt for smerten som venter ham. Men i det øyeblikket gjennomfører han sin illusjon. Edvard klapper sammen som en musling, danner en spydspiss med hender og føtter, og glir friksjonsløst gjennom vannet. Uten behov for livreddende førstehjelp, dukker han glisende opp igjen av vannet, til kompisenes begeistrede applaus.
– Sick bro! Nydelig, Edvard! roper de.
Edvard Lund har drevet med dødsing i flere år allerede. Han har deltatt i flere konkurranser og ved ett tilfelle gått viralt på internett. En av dødsevideoene han har publisert på YouTube har fått hele 2,6 millioner visninger. I dag har han tatt med seg syv kompiser fra NHH til AdO-arena for å innvie dem i sporten. Dette er første trening før det som skal bli Norges første dødselag for studenter, hvis alt går etter planen.
Annonse
– Det gir en deilig følelse når man er i svevet. Det er det nærmeste du kommer å hoppe i fallskjerm, bare uten fallskjerm. Adrenalinrushet er stort rett før det smeller. Du vet at du kommer til å få vondt, sier Lund.
I tillegg til adrenalinet, nevner NHH-studenten at samholdet med kompisene er en viktig grunn til at han driver med dødsing. Kompisene som «pusher hverandre» og står sammen om å prøve ut nye triks og nye høyder.
– Også er det jo show, da, legger han til.
Fra YouTube til VM
Dødsing er ikke bare populært på internett, men har i de senere år vokst til å bli en attraktiv publikumssport. Flere steder i Norge arrangeres det dødsekonkurranser, og arrangementene trekker stadig flere tilskuere og utøvere hvert eneste år.
Ifølge daglig leder i Det Internasjonale Dødseforbundet, Mathias Paasche Hansson (42), fikk sporten økende oppmerksomhet etter at Mathias og kameratene hans arrangerte det første VM i dødsing på Frognerbadet i 2008.
Den gangen var det et høyst uoffisielt arrangement. Idéen hadde kommet til dem over noen glass øl. To dager etterpå gikk arrangementet av stabelen.
– Et par år senere fikk vi inn noen sponsorer som synes det var gøy å være med på dette her. Etter hvert så har det spredd seg til flere deler av landet: Hadeland, Fredrikstad, Lillesand, Kragerø, Molde, Haugesund, Bergen og enda flere. Nå ligger det an til å være dødsearrangementer hver eneste helg neste sommer.
Selv om sporten ikke har vært organisert før inntil nylig, har dødsing vært til stede i flere tiår blant ungdom som vil vise seg fram litt ekstra fra 10-meteren. Hansson er vokst opp på 80-tallet og forteller at å dødse fra 10-meteren på Frognerbadet var noe av det kuleste man kunne gjøre.
Hansson påpeker at det eksisterer ulike teorier om hvor dødsing stammer fra. Noen hevder det var Nato-styrker som trente militærstuping, og at noen bestemte seg for å overgå dem. En annen historie hevder at den nå avdøde Raga Rockers-gitaristen, Bruno Hovden, gjorde det første halsbrekkende dødsehoppet på en etterfest i Frognerbadet i 1972. Det er grunnen til at Dødseforbundet hvert år deler ut «Bruno-prisen» under VM.
Guttastemning
I Finland har de saunaen som sin manndomsprøve, noe det også arrangeres verdensmesterskap i. I Skottland har de «lifting stone», hvor utøverne konkurrerer om å løfte de tyngste steinene, som også er blitt integrert i World Strongman Championship. På lik linje med disse mener NHH-studenten Edvard Lund det er riktig å kategorisere dødsing som idrett.
– Det handler selvsagt mye om «gutts», men du må også være akrobatisk og ha god kroppskontroll.
Han forklarer at man skiller mellom to kategorier i dødsing. Det første er klassisk dødsing, hvor man gjør kroppen om til en X-formasjon, og holder posituren så lenge som mulig før man treffer vannet. Det andre er fristil, hvor utøverne gjør salto, skru og alskens akrobatikk i luften før de treffer vannet på tilsynelatende smertefulle måter.
– Jeg antar at miljøet domineres av gutter. Er det bare guttastemning eller er det rom for jenter og?
– Det begynner å ta seg opp med kvinnelige utøvere og. Det har vi sett de siste par årene. Det synes vi er kult, og vi støtter dem som har lyst til å drive med det. Men det er klart, det startet jo for å dra damer også.
– Adrenalinet overgår smerten
Kompisene til Edvard Lund har en vei å gå før de når hans nivå. De øver seg fra 3-meteren. Latter og spøkefulle kommentarer sitter løst. En av dem har dristet seg videre til 7-meteren.
De andre står rundt ham og girer ham opp. Edvard minner kompisen på teknikk. Utøveren tar sats og kaster seg utfor. Det blir en litt skeiv landing, han får ikke trukket seg godt nok sammen. Det ser selvsagt ikke godt ut.
Få minutter etter er han tilbake igjen på avsatsen. Han prøver igjen, denne gangen går det bedre. Kompisene roser ham og Edvard gir noen anerkjennende klapp på ryggen. Så vender Edvard seg til meg.
– Når adrenalinet pumper, så kjenner du ikke smerten. Følelsen av å pushe grensene og overkomme frykten er også så stor at du glemmer at det gjør vondt. Det er det dette handler om.
