Annonse
Kultur
Her er flest frivillige
Samtidig sliter færre av disse studentene med ensomhet.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) er det store forskjeller mellom de ulike studiestedene når det gjelder hvor mange som engasjerer seg i frivillige studentorganisasjoner.
Helt på toppen ligger Norges Handelshøyskole (NHH), etterfulgt av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB).
Økt risiko for ensomhet
Den samme undersøkelsen viser at det også er studenter ved disse institusjonene som sliter minst med ensomhet. Det tror ikke Øystein Sandven, psykologspesialist for Sammen, er helt tilfeldig.
– Sosial samhandling kan motvirke en opplevelse av å være ensom. Dermed vil jeg anta at deltakelse i frivillige organisasjoner kan være et bra tiltak for mange, sier han.
Annonse
– Årsakene til ensomhet er mange og sammensatte. Studenttilværelsen har noen spesifikke utfordringer som kanskje kan medføre risiko for økt ensomhet.
Disse utfordringene kan ifølge Sandven være knyttet til mange endringer på kort tid, deriblant etablering av nye rutiner og et nytt sosialt nettverk.
– Om en strever med å få dette på plass, kan det bidra til ensomhetsopplevelse, sier han.
– Viktig for samholdet
På Det medisinske fakultet møter Studvest odontologistudentene Henriette Næss Liisberg og Elise Gullaksen. De mener at å være med i en studentforening har mye å si for deres sosiale liv og for samholdet på studiet.
– Det er en del av kulturen vår å være med i en forening. Det fører til at alle kjenner alle, og at ingen forsvinner i mengden, sier Liisberg.
– Det er alltid noen aktiviteter man kan bli med på, og dette har ført til at jeg har blitt kjent med mange personer med like interesser som meg, forteller Gullaksen
Også NHH-studentene Espen Riis-Johansen og William Dorp bruker gjerne fritiden på studentforeninger.
– Er man med, har man en tilknytning til noe, og det tror jeg kan hjelpe mot ensomhet, sier Riis-Johansen.
Til tross for at de fleste på NHH er med i minst én frivillig organisasjon, mener ikke Dorp og Riis-Johansen at det eksisterer et press om å være frivillig.
– Det sosiale på studiet er også veldig bra, sier Dorp.
Riis-Johansen nikker og legger til:
– Jeg tror ikke man faller utenfor det sosiale hvis man ikke er med i noe.
Grafen over viser hvor mange prosent av studentene ved de ulike institusjonene som er ensomme, og hvor mange som er med i en studentforening og/eller organisert idrett. Dette er med forbehold om feil da det var mulig å velge flere alternativer blant kategoriene faglige foreninger, interesseforeninger, kulturarena og studentdemokrati. I tillegg kommer idrett som her er satt som egen kategori. Kilde: SHoT-undersøkelsen 2018.
– For lite informasjon
På bunnen av frivillighetsstatistikken ligger Det humanistiske fakultet (HF) og Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Historiestudent Svein Kollen forteller at han ikke har følt på et behov for å bli med i en frivillig organisasjon.
– Utvalget på HF er etter min mening for dårlig. Det er ikke noe som appellerer til meg, sier han.
Kollen tror dessuten at fadderuken har mest å si når det kommer til å etablere et sosialt nettverk i studietiden.
– Dersom man faller fra i begynnelsen er det nok vanskelig å hente seg inn igjen, mener han.
Også HVL-studentene Frida Wickerman og Liv Kari Bakkerud Wiker tror grunnen til at så få studenter ved HVL er frivillige kan være at informasjon om tilbudene som finnes er for dårlig.
– Jeg har hørt lite snakk om foreninger. Vi ble gitt litt informasjon ved oppstartsuken, men ikke så veldig mye i ettertid, forteller Wickerman.
– Jeg har ikke fått et inntrykk av at det er vanlig å være frivillig her, sier Wiker.
Forbedringspotensial
Det tar Sindre Aasland Ranaweera, formann i Studentersamfunnet ved HVL, selvkritikk på.
– Vi prøver å nå ut til alle og være synlige både på skolen og i sosiale medier, men vi kan bli bedre på å informere om det som finnes.
– Mener du at tilbudet deres er bra nok?
– Jeg mener vi har et godt tilbud, men det er alltid potensial for forbedring, sier Ranaweera.
