NHHI sitt hylekor

Mandag ettermiddag skrev eksternansvarlig i NHHS, Karoline Kongshaug, at «Det raser i sentrum, blant både studentpolitikere og Studvest-redaktører, om horrible tilstander på Norges Handelshøyskole».

Her kommer hun skjevt ut allerede i innledningen. Jeg har skrevet om en spesifikk praksis – som jeg er imot – ikke om hele NHHI som idrettstilbud, og i hvert fall ikke om hele NHH som institusjon. Problemet jeg tar opp gjelder også flere organisasjoner og institusjoner som jeg mener må ta et oppgjør med en problematisk del av organisasjonskulturen: opptakene deres. Som leder for 15 000 UiB-studenter mener jeg så absolutt at jeg har noe jeg skulle ha sagt for hva semesteravgiften deres går til.

I leserinnlegget Kongshaug svarer på, skriver jeg og mine medforfattere at vi ønsker at «Velferdstinget sammen med søkerorganisasjoner nå må legge grunnlaget for dette [oppgjør med opptakskulturen] ved å sette kriterier for søkerorganisasjonene». Kongshaug bruker det til å male et bilde av at vi vil ødelegge studentvelferden til de 1200 NHH-studentene som driver med studentidrett. Kriteriene vi tar til orde for skal gjelde alle søkerorganisasjoner, og da selvfølgelig også NHHI.

Kongshaug mener at disse kriteriene «kommer til å ramme studentene kraftig». Det må hun nesten argumentere for, for jeg ser ikke den automatiske sammenhengen: Medlemstallet i NHHI har ikke doblet seg siden 2012, selv om de har fått mer enn en dobling i støtten fra Velferdstinget i samme periode.

Men la oss for argumentets skyld si at det var slik at et kutt førte til at NHHI må legge ned. Ansvaret for det ligger jo ikke hos oss som fordeler pengene! Tvert imot, det ligger hos NHHI – de har vært klar over dette problemet i mange år, og har fått kritikk for det i Velferdstinget i budsjettmøte etter budsjettmøte. At de ikke velger å gjøre noe med det, får stå for deres regning.

Kongshaug har riktignok helt rett i at NHH-studentene mest engasjerte. Men det hun unnlater å skrive, er at de samtidig er dårligst på integrering. For tre år siden oppga 43 prosent av dem at de hadde følt seg lite inkludert i NHHS. Av dem som ikke var med i en gruppe, svarte 61 prosent at de følte seg utenfor.

År etter år har NHHI lovet bot og bedring, og år etter år fått ny kritikk i blant annet K7-Bulletin, STOFF, Studvest og fra studenter ved NHH. Senest i fjor høst skrev NHH-student Ingrid Eileen Stevens et leserinnlegg med tittel Studentforeningen for de kuleste, hvor hun tar opp akkurat samme utfordringer som vi diskuterer i år igjen. Tidligere nyhetsredaktør i K7 kommenterte også miljøet i enkelte idrettslag ved NHH «..det ofte er et stort fokus på utseende og hvilke klær man går med. Dette bidrar til å gjøre disse miljøene mindre rause og inkluderende».

Sakene fra tidligere år avdekker at man i intervjurunder for å kunne bli med på et idrettslag må svare på spørsmål om for eksempel hvor mange man har ligget med eller deres villeste festhistorier. Dette er en del av det som ligger bak når vi snakker om sosiale opptak. Og det er denne praksisen vi mener at ikke er forenelig med å motta semesteravgiftsmidler som skal gå til velferdstilbud for alle bergens studenter – ikke bare de som har ville festhistorier eller kule nok klær. Det burde være en selvfølge at aktørene som mottar denne støtten ikke kan ekskludere studenter på bakgrunn av slike usaklige kriterier.

Dette er kritikk på spesifikke deler av en organisasjonskultur. Vi er flere som løfter denne saken fordi vi ønsker at noe skal bli bedre, ikke fordi vi vil ødelegge noe.