– Noen ganger sier jeg kanskje litt for mye, og så angrer jeg litt etterpå

Studvest møter Michelle Ullestad en varm sensommerdag i september på Statsraaden på Bryggen i Bergen. Det er ikke tilfeldig at det er her vi møtes; om det var ett sted som var viktig for Ullestad da hun studerte, var det nettopp Statsraaden. Det var også her hun spilte sin første konsert.

– Jeg studerte musikkproduksjon, så det var ikke så mye lesing. Dermed var jeg enten i studio, hjemme med en 3-åring, eller så var jeg på fest. Da var jeg ofte her, sier Michelle med et smil.

Urørtnominert

Ullestad ble kåret til «månedens Urørt» i januar, og har nå igjen blitt nominert til Årets Urørt med låten «Emilie». Låten håper hun appellerer til de yngre generasjonene der mye av livet foregår på sosiale medier.

– Jeg kjente mye på det å sammenligne meg med folk på internett. Jeg får ikke til å ha det ryddig i huset mitt. Jeg får ikke til å ha rutiner. Det virker som at de på sosiale medier klarer det så bra – det er alltid så fint hos dem. Eller de koser seg på hyttetur med venninnene sine, også hadde jeg på det tidspunktet aldri vært på jentetur, forteller Ullestad.

Hun forteller at hun som hittil «helt ukjent» artist ikke har gått glipp av store konserter med tusenvis av publikummere i pandemien. Nå som samfunnet er tilbake til normalen, har det derimot åpnet seg mange muligheter for artisten. Timeplanen fremover er allerede fullbooket. Selv trekker hun frem Bylarm og Urørt-finalen som høydepunkter. 

Kronapreget karriere og studietid

I likhet med mange andre, opplevde også Ullestad en karrierestart og studietid preget av koronapandemien. Hun studerte på Noroff i Bergen og fikk, som mange andre studenter, en restriksjonspreget studietid.

– Det siste året av studiet hadde vi over skjerm, og det var litt kjedelig. Jeg hadde kanskje litt bedre tid da, så jeg følte jeg fikk tid til å jobbe med musikken uten å stresse. 

Men ting er likevel sikkert for popstjernen: Hun er glad for at hun valgte å studere. 

– Jeg hadde nok gjort det igjen! Det var veldig dyrt siden det var privat, men det går fint – jeg hadde fortsatt gjort det igjen!

Selv mener hun pandemien ikke har  påvirket karrieren hennes i særlig stor grad. Hun spilte konserter, selv om det ikke var like mange og hun slapp musikk.

 – Jeg hadde én låt som var en «koronasang». Den het «Det blir sommer». Den skrev jeg når alt var stengt med pandemien i tankene, og så gikk det to uker så var den ute. Det var jo litt gøy der og da, men jeg liker ikke den sangen så godt lenger.

Usminkedede følelser

Den unge artisten er kjent for å være usminket og ærlig i musikken sin.

 – Det hadde vært veldig vanskelig for meg å være noe annet, tror jeg. Hvis noen hadde sagt: «Du, dette er deg. Vi skal gjøre deg til en stjerne med et sånt og sånt image, og du skal gå sånn og sånn kledd.» Det hadde vært mye vanskeligere!

Hun fortsetter: 

– Nå er jeg bare meg selv. Noen ganger sier jeg kanskje litt for mye, og så angrer jeg kanskje litt etterpå, men sånn er det bare. 

Ullestad presiserer at låtene hun gir ut baserer seg på følelser og opplevelser hun har jobbet seg gjennom.

– Det er noen låter som jeg skriver som jeg ikke klarer gi ut enda, fordi det er ting jeg ikke er klar for å snakke om.  Jeg skriver først og fremst for meg, og hvis jeg liker det så vil jeg gi det ut.

Ullestad har tidligere vært åpent om at musikken har vært som terapi for henne. Hun mener likevel musikk kan brukes til mye annet – egentlig det meste.

– Jeg håper at folk hører på musikken min både på vorspiel eller hvis de har en dårlig dag. Eller kanskje til og med hvis de vil tvinge seg selv til å begynne å rydde litt, selv om jeg ikke klarer rydde så mye selv.

To liv

Ullestad ble mor tidlig i 20-årene og fikk diagnosen fødselsdepresjon. Det var på da hun begynte å skrive tekster, som igjen førte til at hun begynte å studere musikk og satse på en karriere som artist og låtskriver. Hun innrømmer at hun noen ganger må huske å puste.

– Jeg skal prøve å være flinkere på å bare kose meg. Jeg føler ikke at jeg har fått tid til å nyte stegene. Jeg har spilt min første festivalsommer; det har vært kjempegøy og jeg har lært masse. 

Hun prøver likevel å minne seg selv på å slappe av. Det tror hun også kan være lurt å huske på som student også: 

 – Det er viktig å bare slappe litt av og kose seg på veien liksom. Ta litt mer tid til å puste med magen. Noen ganger merker jeg at «oi, nå glemmer jeg å puste!».

For henne passer det å kombinere mammalivet og artistkarrieren midt i blinken.

– Det som er digg for meg er at jeg har to liv, liksom. Jeg har et popstjerne-liv og så har jeg et A4 liv med SFO, middagslaging og legging. Så jeg tror ikke jeg kommer til å miste bakkekontakten.

Når Ullestad kommer hjem, er hun nemlig bare en vanlig mor. Datteren kunne ikke brydd seg mindre om at moren er en kjent artist. 

– Hun er sånn «Du synger hele tiden – kan du ikke slutte å synge?»,sier hun og ler.

Hverdagslivet hjelper også Ullestad å holde fokus. Det blir naturlig å takke nei til tilbud for å heller prioritere tid med datteren.

– Jeg prøver å være nøye på å være med henne, og ikke tenke på alt mulig annet hele tiden. Det er ikke alltid det går, men det går stort sett fint.

Utenfor skinner fortsatt solen over Bryggen i Bergen når Ullestad må løpe for å rekke bussen. Hun skal videre til A4-livet sitt med middagsbesøk hos svigermor og datteren skal leveres på dans – jazzdans, noe Ullestad er litt skeptisk til.

– Men det blir sikkert gøy.