Ny EU-debatt? Dette mener studentene.

Den siste folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap var for 28 år siden, i 1994. De yngste som kunne stemme er nå blitt 46 år gamle. Siden den gang har det kommet en ny og stemmeberettiget generasjon.

Av 718 personer mellom 18 og 30 år ønsker 43 prosent et norsk EU-medlemskap, 33 prosent sier nei og 24 prosent har svart at de ikke vet. Det viser en meningsmåling utført av Sentio på vegne av Nettavisen. 

I tillegg har krigen i Ukraina ført til en ny offentlig debatt om internasjonalt samarbeid.

Er studentene for eller mot eller mot norsk EU-medlemskap?

Europeiske Studenter Bergen og Ungdom mot EU Bergen mener begge de har svaret.

Europeiske studenter vil øke kunnskapen

Europeiske Studenter Bergen vil ta opp debatten om EU-medlemskap og en ny folkeavstemning, med mål om å melde Norge inn i EU. 

– EU er i hver krik og krok av det norske samfunnet, og da er det viktig at man tar opp debatten og får formidlet kunnskapen om EU. Man kan ikke ha en skikkelig debatt eller folkeavstemning om folk ikke vet hva de stemmer på, sier leder Knut Visdal, som også er student ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Han ser på et medlemskap i EU som en mulighet til å finne løsninger på store problemer, som for eksempel klimakrisen.

– Om man spør en tilfeldig student om hva som er den største krisen man står ovenfor nå, tror jeg de fleste ville svart klimakrisen. Det er bra med lokale tiltak, men det er ikke slik man redder verden fra klimakrisen. 

Han peker på at store globale endringer og situasjonen i Øst-Europa og Ukraina som har plassert internasjonalt samarbeid på dagsordenen.

For studenter trekker Visdal frem utveksling og Erasmus-programmet som argumenter for at studenter kan få nytte av et EU-medlemskap.

– EU har som mål at man skal få så mye utveksling på tvers av landegrensen som mulig.

Visdal peker på at man gjennom Erasmus-programmet får ekstra støtte i måneden om man studerer i andre EU-land.

– Det er nok ingen av oss studenter som kunne stemme i den siste avstemningen. Det sier jo noe at de yngste som fikk sagt sitt om EU nærmer seg midtlivskrisen. Det er viktig at studentene er med i debatten, for det er de som skal være med å styre samfunnet fremover, sier han.

Visdal mener mange ikke kan nok om EU, og mener derfor at det er viktig med en debatt før en eventuell folkeavstemning.

– Vi må øke ungdommers og studenters kjennskap til EU. Når jeg spør folk om EU, har de ikke noe anelse om hva EU egentlig driver med. 

Ungdom mot EU ønsker et alternativ

Bergen Ungdom mot EU ønsker ikke at Norge skal bli med i EU. De er for et alternativ til EØS- avtalen, og vil ha en avtale som likner mer på en handelsavtale, enn en politisk avtale.

– EU og EØS-avtalen svekker tilliten til demokratiet. Det har tidligere vært et tydelig flertall for at vi ikke skal ha et norsk EU-medlemskap, og det norske folk har ikke fått tatt stilling til EØS-avtalen.

Det mener leder Kim Renè Hamre.

For studenter peker Hamre på energipakke 3 og de høye strømprisene som eksempler på negative konsekvenser ved EU- og EØS-avtalen.

– Mange av de negative konsekvensene rammer vanlige folk, men også studentene.

Han peker på at EU er et stort maktapparat som det er vanskelig for Norge å ha direkte påvirkning på. Selvråderett er et viktig prinsipp som er vanskelig for Norge å beholde med et EU-medlemskap og EØS-avtale, ifølge Hamre.

– Makten skal være nære folket. Vi ser allerede i dag hvor vanskelig det er å ha en reell påvirkning på politikken i Norge.

På miljøfronten er Hamre lite imponert over EU sine tiltak, og tror derfor Norge kan klare seg best utenfor.

– I realiteten har EU ikke gjort det så mye bedre enn Norge. Norge har fremdeles renere energi enn EU, sier han.

Ungdom mot EU ønsker heller ikke en ny folkeavstemning om et norsk EU-medlemskap.

– Det har vært to folkeavstemninger, i 1972 og 1994, hvor flertallet stemte nei. Man kan si det har vært lenge siden sist avstemning, men det sa de nok i 1994 også, og da ble det også nei, sier han og fortsetter:

– Det norske folk har tatt stilling til EU medlemskap to ganger, men de har aldri fått tatt stilling til EØS-avtalen.

Blanding blant studentene

Studvest har tatt tempen på hva studentene mener. Bryr de seg om norsk EU-medlemskap?

Matematikkstudenten Szymon Wirkus (19) fra Polen ser lite forskjell mellom land som er med i EU, og de som ikke er det.

– Jeg synes egentlig det er umulig å se noen forskjeller mellom land som er med i EU eller ikke. 

Andre synes spørsmålet om EU og norsk medlemskap er vanskelig.

– Jeg er veldig sånn, skal vi være med eller ikke? Jeg vet jo at det er uenigheter om det. Det har jo visse fordeler og ulemper, sier Adelaine Hanøy (26), som studerer anvendt matte.

Begge synes det er lenge siden forrige folkeavstemning, og at det kanskje er på tide med en ny.

Sosiologistudent Mikael Gundersen (23) synes det virker som det er nok med EØS- avtalen.

– Jeg tenker at den ordningen vi har i dag med EØS egentlig er ganske bra, og at vi fortsatt kan ha våre regler og avtaler.

Eli Wenke Brattespe (19) som studerer sosiologi føler det er lenge siden forrige folkeavstemning, og kunne gjerne tenkt seg en ny.

– Vi er jo et demokrati, og det er viktig at alle får frem sin mening. Det er kommet en ny generasjon som kanskje har andre meninger enn den eldre generasjonen, sier hun. 

Knut Ognøy (25) ønsker heller ikke å ha med Norge i EU, men mener også at det bør holdes en ny folkeavstemning før det eventuelt skjer.

– Jeg tror ikke det er så nødvendig, men dersom vi skal bli med i EU så burde vi ha en folkeavstemning, sier han.

Ognøy utdyper at han synes EØS-medlemskapet holder.

– Jeg vil nesten påstå at vi får det som i pose og i sekk nå.

• Les også: Nå kan du hente gratis bind og tamponger på UiB
• Les også: Streiken rammar praksis for lektorstudentene