– All grunn til å stille spørsmål ved Trump-tallene
47 prosent av unge menn i Norge heier på Trump, skal vi tro tall fra IPSOS. En UiB-forsker er imidlertid skeptisk til tallene. NRKs Debatten brukte dem uten å vise feilmargin eller nevne at de bare var basert på 110 respondenter.
Under Debatten 24. oktober brukte NRK tall fra IPSOS for å vise at 47 prosent av norske menn i aldersgruppen 18 til 29 år ville stemt på Trump. Meningsmålingen til IPSOS hadde imidlertid bare 110 respondenter i denne gruppen.
Det får statsviter ved Universitetet i Bergen (UiB) Åsta Dyrnes Nordø til å reagere:
– 110 er ikke spesielt mange. Jeg skulle likt å se hvor mange responser de har fra de mellom 19 og 25. Jeg mistenker at dette er ganske få, sier Åsta Dyrnes Nordø.
Videre påpeker Nordø at IPSOS sine respondenter ikke nødvendigvis er så representative ettersom de aktivt har meldt seg på IPSOS eget panel. At respondentene også vet at de ikke skal stemme i USA valget svekker også troverdigheten, forklarer Nordø og slår fast:
– Det er all grunn til å stille spørsmål ved representativiteten til disse tallene.
Hvorfor brukte NRK tallene?
Fredrik Solvang forklarer i podcast versjonen av «Debatten», at ideen til sendingen kom da han hørte IPSOS-tallene i «Podcasten uten portefølje», men til Studvest svarer NRK:
– Vår sending hadde fokus på trendene i denne gruppa mer enn selve undersøkelsen, sier redaksjonssjef for Debatten Solveig Tvedt.
Tvedt sier at de gikk en grundig runde med direktør i IPSOS, Erik Ekrann, og henviser videre til dem for spørsmål om undersøkelsen.
IPSOS har ikke svart Studvests gjentatte henvendelser, men Ekrann skriver i en post på Linkdin at målingen har en feilmargin på 10 prosent.
Det kom imidlertid ikke frem i debattens sending.
Trump-supportere i studentbergen
Tross IPSOS usikre tall, sier Nordbø at man godt kan slå fast at det er bevegelse mot høyre for unge menn i Norge, i følge tall fra Norsk medbrogerpanel. Det tar heller ikke Studvest lang tid å finne noen trumpvennlige studenter:
– Jeg liker Trump fordi han er handlekraftig. Han får mest gjennomført tror jeg, sier BI-student Fredrik Johan Matsen Boland.
Boland understreker at han synes Kamala Harris er kompetent, men tror grunnen til at hun gjør det bra på meningsmålingene er fordi flere ønsker seg en kvinnelig president.
- Å få slutt på Ukraina-krigen og Israels krigføring i Gaza, som jeg mener er folkemord, er det viktigste. Trump kan skape fred, sier Boland.
Dette er medstudent, Andreas Hellesø, enig i.
– Det ble ikke startet en eneste krig under Trump, men at jeg vet ikke om dette skyldes Obamas grunnlag eller er Trumps fortjeneste helt selv.
Hellesø oppgir at han ikke velle stemt ved valget.
Kontrær refleks å like Trump
På den andre siden av byen møter vi NHH-student og kommunestyrerepresentant for Høyre i Lunner kommune, Even Karlsen Trontveit.
– Det går en ryggmargsrefleks i meg når Aftenposten, VG og DN har gjort seg opp en mening på forhånd. De tar jo ofte feil. Den refleksen tror jeg mange føler på nå, sier Trontveit.
Trontveit sier videre at han ikke syns Trump fremstår så protofacistisk som flere vil ha det til.
– Hva tenker du om at Trumps tidligere stabssjef kaller han en fascist?
– Jeg er jo dum hvis jeg ikke syns det er illevarslende, men hvis han opplevde samarbeidet som grusomt, slenger han kanskje dritt nå. Vanskelig å ta noe objektivt standpunkt til sånne utsagn, avslutter han.