– Bergen er en epoke i livet mitt jeg ikke kan gjenskape

– Du har jo studert sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen…

– Ja, det stemmer. Det var veldig formative år i mitt liv. Både fordi det var i Bergen, men mest av alt fordi det var sampol. Et fag og en metode som jeg har fått veldig mye bruk for i jobbsammenheng og hatt veldig glede av å studere.

– Sammenliknende politikk innebærer jo veldig mye lesing. Leste du over sammendragene eller jobbet du deg gjennom alt pensum? Hva slags type student var du?

– Ja, det var et veldig presist spørsmål! Som journalist er det nyttig å vite at man bør begynne med sammendragene, og ta det derfra. Så det var nok en teknikk jeg startet med tidlig. Men jeg har hatt et veldig religiøst forhold til pensumbøkene mine, beholdt dem i alle år og tatt dem med meg gjennom i hvert fall fire flyttelass. Det er en idiotisk tanke om at «en eller annen dag skal jeg få bruk for dette», så nå sist jeg flyttet kastet jeg det. Bortsett fra boka til Stein Rokkan, den har jeg beholdt – og den skal jeg ta vare på til jeg dør.

– Ola Borten Moe kan ikke sies å være veldig populær, skal vi tro studentene og studentpolitikerne i dag. Hva tror du ligger bak strategien til regjeringen? Tror du han bryr seg om at han er upopulær?

– Jeg synes politiker-typen Ola Borten Moe er interessant, fordi han ikke er redd for å søke konflikter. Hvordan han angriper sektoren er interessant, fordi det kan virke som at han nyter at han ikke er populær.

– Før jul fikk «persona non grata»-vedtakene til både Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo mye oppmerksomhet. Tror det det kommer til å gagne studentene i lengden?

– Jeg tror det underbygger og forsterker et fiendebilde som Borten Moe ikke frykter. Jeg tror også at det illustrerer noen sider ved sektoren han ønsker å få frem, og at han er åpen for at det må gjøres noen endringer. Uansett hvor politisk korrekt eller ikke han går frem i arbeidet sitt, så tror jeg det ligger mange viktige saker på hans bord fremover for å få sektoren i sync med det storsamfunnet trenger at den skal gjøre.

– Du bor til daglig Oslo, hvordan er det å være tilbake i studiebyen Bergen?

– Det var så mye tåke da jeg landa, så jeg har jo ikke fått sett byen igjen! Men mye har skjedd siden jeg bodde her, dere har jo fått bybane. Bergen er en fantastisk by, men jeg hadde nok ikke turt å flytte tilbake. Da hadde det gått opp for meg at Bergen ikke bare er en by, men en epoke i livet mitt jeg ikke kan gjenskape. Bergen er en fantastisk by jeg er veldig glad i, og jeg leser faktisk Bergens Tidende flere ganger om dagen fortsatt.

– Hva synes du er det største sjokket i norsk politikk de siste årene?

– Arbeiderpartiet sin nedtur er monumental, at de nå har ligget et halvt år under 20 prosent. Så synes jeg veivalget til KrF var en unik politisk prosess, som var spektakulær og en prosess vi ikke ser igjen. I tillegg synes jeg summen av hvordan byråkrati og poltikk jobbet under korona når det kom en kjempe-hendelse som snudde opp ned på alt, og hvordan ting fungerte var veldig spesielt.

– Arbeiderpartiet har jo som du nevnte blitt nærmest halvert på 20 år siden. Høyre har i år fått nærmere 40 prosent og Arbeiderpartiet har vært nede på 14-tallet? Hva har skjedd?

– Skillelinje-analysene er veldig relevante for å forstå Arbeiderpartiet, som tradisjonelt har vært en stor koalisjon hvor man har samlet alle motsetningene i samfunnet. Kollisjonsfunksjonen til Arbeiderpartiet er egentlig borte. Da kan man jo stille spørsmålet: Er det Arbeiderpartiet som ikke klarer det, men folk fortsatt trenger det? Eller er det at folk ikke trenger det partiet lenger? Arbeiderpartiet sin posisjon i etterkrigstiden er så fundamental, at når et partiet opplever en så vedvarende krise er det noe helt annet. Arbeiderpartiet har en særegen funksjon i Norge, og å forstå partiet er helt annerledes enn noe annet.

– Vi kan holde oss i Arbeiderpartiet, men litt ut fra Bergen. Hva tenker du om Nidaros, er det et nytt parti vi ser vokse frem?

– Sånn jeg forstår Giske nå er ikke det et mål eller en plan. Veien blir nok til mens også han går. For Giske og Nidaros er nok målet å bruke den makta man får i Trondheim og Trøndelag inn mot stortingsvalget i 2025.

– Før stortingsvalget er det et lokalvalg. Er det noe du gleder deg ekstra til?

– Spesielt i Bergen, men også andre steder, er dette det første valget etter det som ble et protestvalg. Jeg lurer på hva skjer med velgerne og protestene nå? Det blir veldig spennende å se. Jeg er også spent på hvordan de nasjonale trendene spiller inn på de lokalvalgene og om vi får se en rulling mellom Ap, Høyre og Sp i fordeling av ordførerkjedene. Vi kommer nok til å se større endringer enn man er vant til i lokalvalg. Derfor tror jeg at dette valget blir mer spennende enn andre lokalvalg. Med et elendig valgresultat for Arbeiderpartiet, så kan det selvfølgelig også starte interne prosesser i partiet.

– Hvis du skulle gitt deg selv som student et tips, hva hadde det vært?

– Det med å dra ut essensen av ting. Viktigheten av det. Du trenger ikke lese alt for å forstå alt.

– Hvis du skulle lagd kollokvie med tre norsk politikere, hvem hadde det blitt?

– Det tror jeg at jeg skal la være å svare på, fordi det kan tolkes feil. Men jeg tror uansett at den kollokvien hadde blitt interessant. Men det hadde kanskje blitt mer prating enn lesing.

Les flere nyheitsportrett:

• Sylvi Listhaug: – Kom dere ut i jobb så fort dere kan
• Hedvig Hjertaker: Gikk til Sydpolen alene for å bearbeide sorgen