Bindingstid på utleiekontrakter kan bli ulovlig

Hver august flytter flere tusen nye studenter til Bergen. Kampen om boligene fører ofte til at studenter føler seg tvunget til å signere langvarige leiekontrakter. Nå kan det bli ulovlig for utleiere å kreve bindingstid.

Studentsamskipnaden i Bergen, Sammen, hadde i 2021 studentbolig til litt over 11% av Bergens over 42 000 studenter. Dette betyr at nesten 90% må finne seg bolig på andre måter, gjerne i et marked preget av en komplisert husleielov og både seriøse og mindre seriøse aktører. 

Revidering av husleieloven

I sommer oppnevnte regjeringen et husleielovutvalg som skal gjennomgå og foreslå endringer til husleieloven. Deres hovedmål er å sikre at husleieloven passer til dagens utleiemarked, og å styrke leietakeres rettigheter. Utvalget ønsker også å gjøre loven lettere å forstå.

Den 31. januar i år leverte utvalget sin første delrapport. Denne tok blant annet stilling til hva både utleier og leietaker skal kunne kreve, eller ikke kreve, når det gjelder boforholdets lengde.

Slutt på bindingstid?

– Det finnes studenter i Bergen som flytter inn i boliger som er i dårlig stand, med for eksempel fukt- og muggproblemer. Slik husleieloven er i dag, kan utleier kreve bindingstid som gjør at studentene i praksis er tvunget til å betale leie i opptil et år, forklarer Trude Røst.

Røst studerer juss på fjerdeåret ved Universitetet i Bergen (UiB), og engasjerer seg for leietakeres rettigheter. Hun har tidligere også jobbet med husleie-saker for den ideelle organisasjonen Jussbuss.

Hun er positiv til delrapporten som husleielovutvalget har levert, og mener at den kan gi studenter mye bedre vilkår enn det de har i dag, dersom den blir vedtatt. Hun trekker også fram at mange studenter ikke kjenner til sine egne rettigheter i husleierettslige problemstillinger.

– Husleieloven kan være komplisert, og vanskelig å lese. Det er heldigvis noe utvalget har prøvd å ha litt fokus på, men loven kommer nok fortsatt til å være litt «jussete», sier Røst.

Et av utvalgets forslag er at leietakere skal ha en ufravikelig oppsigelsesrett, altså at leietaker kan si opp leieforholdet når som helst, med en oppsigelsestid på tre måneder.

– Å fjerne bindingstid vil gjøre at man slipper å bo lenge i en bolig man ikke trives i. Dette vil gi studenter mye bedre fleksibilitet, mener Røst. 

Muligheten til lengre leieforhold

I tillegg til å styrke leietakers mulighet til å si opp et leieforhold, ønsker husleielovutvalget også å øke minstetiden på tidsbestemte kontrakter fra tre til fem år, samt å gi leietaker rett til å kreve en forlengelse, dersom de ønsker dette.

– En minstetid på fem år kan for eksempel gi studenter som ønsker å fullføre en master bedre stabilitet, da de er sikre på at de slipper å flytte midt i graden, sier Røst.

Hun poengterer også at det er fullt mulig for leietakere å si opp før de fem årene er gått.

Kritisk til forslaget

Norsk Eiendom, som jobber med eiendomsbransjens rammevilkår, er kritiske til forslagene.

De frykter forslaget vil skremme flere utleiere vekk fra bransjen, ettersom leietakerne får rettigheter som gjør kontraktene ubalanserte i leietakers favør. I følge Norsk Eiendom kan det føre til færre utleieboliger, noe som vil presse prisene opp.

At utleiere blir skremt vekk av at leietakere får styrkede rettigheter er imidlertid ikke noe Røst bekymrer seg for.

– Når det kommer til leiemarkedet i Bergen, så tror jeg ikke det er en fare. Det er såpass stor kamp om boligene, at mange utleiere i praksis kan velge en leietaker på deres vilkår, sier hun.

Røst poengterer også at når andre typer avtaler inngås, er ofte begge parter involvert i å utforme vilkårene. Slik leiemarkedet ser ut i Bergen i dag må leietakere, spesielt studenter som ofte har begrenset budsjett, gjerne si seg enig i ugunstige leievilkår. Hun mener altså at dette forslaget i praksis ikke vil svekke utleiers rettigheter i spesielt stor grad.