Boligaksjon, veien til flere studentboliger?

Det er blitt en kjensgjerning: studentenes boligsituasjon er for dårlig.

Selv om regjeringen i Hurdalsplattformen (2021) sa at de på landsnivå skulle bygge ut 3000 nye studentboliger hvert år. Viser tall publisert i Bergensavisen at kun 1650 av de planlagte 3000 boligene ble bygget både i 2022 og 2023. 

Statsbudsjettet for det kommende året kutter nærmere 75 millioner kroner i utbyggingen av flere studentboliger. Håpet om at 2025 vil by på 3000 nye studentboliger virker svært usannsynlig.

Studentboligundersøkelsen (2022) gjennomført av Norsk Studentorganisasjon (NSO) viser til at kun 15% av studenter får tilbud om plass i studentsamskipnadenes studentboliger. Det vil si at de resterende studentene må ty til det private markedet for et sted å bo i studietiden, hvor prisene ofte er høyere og boforholdene dårligere.

Men kan studentene gjøre noe?

Boligaksjon

Verken mangelen på studentboliger eller misnøyen rundt er nye fenomener. Siden 60-tallet har det foregått store og små boligaksjoner i håp om å bedre situasjonen for studentene. 

I Bergen blusset boligaksjonen opp på starten av 2000-tallet. Ståle Holgersen var blant de studentene som startet aksjonen.

– Vi var en del studenter som så urettferdigheten i boligsektoren. Vi reagerte på at mange studenter og andre ikke hadde bolig, mens noen tjente store penger på å tilby veldig dårlige boliger, Sier Holgersen.

Ståle hadde selv en ukomfortabel start på sitt opphold i Bergen. Han beskriver sitt første bosted som et trekkfullt «rottereir».

Holgersen var med i Radikal- og solistiske studenters organisasjon (ROSSO), som blant annet jobbet med boligspørsmål. Boligaksjonen kom til live da noen studenter i ROSSO møtte en gjeng fra Natur og Ungdom, som jobbet med boligspørsmål fra et økologisk perspektiv.

– Det var vel deler av de to miljøene som fant hverandre, som sammen startet boligaksjonen. Vi ble en sånn blanding mellom miljøaktivister og studentsosialister. 

Husokkupasjon

Sivil ulydighet gjennom husokkupasjon var en sentral del av aksjonen. Aksjonistene brøt seg inn i tomme boliger. Der oppholdt de seg helt til politiet kastet dem ut, noe Holgersen sier at kun tok et par måneder.

Husokkupasjonene medførte en mediastorm i lokalsamfunnet.

– Det vi gjorde var ulovlig. Men jeg tror det er veldig lett å få støtte i en sånn ulovlig aksjon, når folk ser at folk trenger bolig samtidig som det står tomme boliger. 

Det var derimot ikke bare støtte å få. Boligeiere og høyresiden stilte seg i opposisjon. Han føyer til at motparten ikke var ute å skrek i det offentlige, men heller tydde til å løse saken i «maktens korridorer». 

Holgersen mener det er viktig å få frem at aksjonistene gjorde flere ting en kun husokkupasjoner, selv om det var det som fikk mest oppmerksomhet. Aksjonistene hadde blant annet en boligavis og flere skoleringsmøter. 

– Vi hadde også månedens «hushai» hvor vi forsøkte å henge ut de værste huseierne.

Verre i dag?

Ståle sier at selv om boligaksjonen på tidlig 2000-tallet ikke førte til en drastisk endring i Norges boligsystem, var den med på å sette lys på problemet og skape en samfunnsdebatt. 

– Mange av de tendensene vi pekte på da, har sikkert blitt verre i dag, fortsetter Holgersen. 

Studentboligundersøkelsen (2016) viser at studentsamskipnadenes studentboliger hadde en dekning på 14,70% av Norges studenter i 2001. Årets studentboligundersøkelse viser at samskipnadenes dekning i 2023 lå på 14,73%. Dette viser at visse ting boligaksjonistene pekte på i 2001 ikke er mye bedre i dag. 

Hva kan dagens studenter gjøre?

Til spørsmålet om hva dagens studenter kan gjøre for å skape en endring, svarer Ståle at de blant annet kan engasjere seg i politikken. Å bli boligaktivist sier han også er en bra måte å engasjere seg på. 

– Tror du husokkupasjon ville vært effektivt i dag?

– Ja, jeg tror det. Husokkupasjon kommer alltid til å være en «attention-grabbing» og spektakulær måte å synliggjøre den konflikten på, svarer Ståle.