– Det er ikke sikkert alle studenter forstår mulighetene i byen

Da Handal var praktikant gjennom praksisordningen til studiet i sammenliknende politikk, hadde hun aldri trodd hun skulle ende opp som fungerende direktør to år senere.

– Det overgår min villeste fantasi at jeg sitter her nå. Livet ble litt annerledes enn det jeg opprinnelig tenkte, men det er jo det som er litt fint med det og, sier hun og fortsetter:

– Det er veldig stort å ha fått så mye tillit. Det er nok en kombinasjon av litt flaks og hardt arbeid. Hvis jeg skal komme med et tips til studenter som vil vokse i en virksomhet, så er det å gå inn i steder hvor det finnes sjefer som tør å gi de ansatte ansvar.

Studvest snakket sist med henne da hun var praktikant i UN Global Compact under koronapandemien våren 2021. Den gang var hverdagen preget av hjemmekontor og smittevernstiltak. UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv.

Gjennom praksisordningen kan man få opptil 30 studiepoeng i bytte mot et praksissemester hvor man arbeider heltid eller deltid.

– Det var praksisen som ga meg en fot innenfor arbeidslivet. Jeg hadde aldri vært her uten det, understreker hun.

Siden den gang har hun fullført bachelorgraden, og tar for tiden en integrert master på Norges Handelshøyskole (NHH) i siviløkonomi, ved siden av direktørjobben.

Studentene ønsker mer praksis

Handal oppfordrer studenter og universitetene til å satse mer på praksis. Den ferske kandidatundersøkelsen som Sammen har gjennomført for 2022, viser at det samme stemmer blant studentene på Vestlandet.

66 prosent av kandidatene oppga at de gjerne skulle hatt mer praksis i løpet av studiet. Det gjelder både studenter som har tatt utdanninger hvor det ikke er lagt opp til praksis, og mer praksisorienterte utdanninger.

De aller fleste oppgir at studiene har styrket deres evne til å tilegne seg kunnskap, men færre opplever at studiene har gitt dem «klassiske» arbeidslivsrettede ferdigheter.

Likevel oppgir halvparten at de fikk jobb før de er ferdig med siste eksamen, og en tredjedel får sin første jobb innen tre måneder etter uteksaminasjon.

Fra praktikant til direktør

– Så hvordan har du endt opp her?

– Reisen hit begynte med at jeg engasjerte meg ganske tidlig etter jeg kom til Bergen i Studentersamfunnet og Studentparlamentet. Gjennom verv bygger man seg opp et nettverk, og jeg ble kjent med min sjef Oda Bjerkan som i ettertid oppfordret meg til å søke praktikantstillingen, forteller Handal.

Etter praktikantperioden ble hun ansatt som prosjektkoordinator, og da sjefen hennes skulle ut i foreldrepermisjon fikk hun muligheten til å ta over for henne. 

– Når man prøver noe for første gang er det jo naturlig at man går på en smell, har det skjedd med deg?

– Ja helt sikkert, men jeg har nok fortrengt det. Jeg tror nok at hvis man skal ta seg så mye vann over hodet som det jeg har gjort ved å ta så mye ansvar, så er du nødt til å akseptere at du kommer til å feile, sier hun og ler. 

Beholde de kloke hodene 

Kandidatundersøkelsen viser at det er en tydelig dragning mot hovedstaden. Likevel er det flere kandidater fra Vestland som forblir i fylket etter studiene, enn det var i 2020.

Handal mener Bergen har litt å gå på når det gjelder å holde på de smarteste hodene. Hun peker på at næringslivet er flinke til å gå etter NHH og jussen hvor det er mange østlendinger som tenker seg hjemover etterhvert. En mulig løsning kan være å satse mer på andre studieretninger.

– Det er jo litt sånn at Bergen er «nummer to», og man vil ikke bli kjæreste med noen som sier «det er ingen som vil ha meg. Det er litt sånn Bergen er. Man merker mindreverdighetsforholdet Bergen har til Oslo, men det er ikke sikkert alle studenter forstår mulighetene i byen, sier hun og fortsetter:

– Men jeg skal ikke blande meg, jeg er østlandsdame selv som er her på lån.

• Les også: Sprengt kapasitet på UiBs bachelorseremonier
• Les også: – Positive endringer for studentene er faktisk gjennomslag