– Det er jo kult å være med selv om man ikke drikker

– Jeg er for drikkepress, men imot alkoholpress. Det sier Sondre Dragset, student og deltaker i faddercrewet på Høgskulen på Vestlandet (HVL). 

Studvest møter han inne på Kvarteret med en alkoholfri øl i glasset. Det kunne kanskje ikke vært mer symbolsk for denne saken. Hovedbudskapet til Dragset er nemlig at det er ikke viktig hva man drikker, så lenge man drikker noe.

Det er på vors vennskap blir til

Fadderuken har nettopp rullet gjennom Bergen: En uke hvor man blir kjent med studievennene sine, fester mye og har muligheten til å drikke mye alkohol.

Hva er egentlig tankene rundt drikkepress? Sondre Dragset har en tydelig visjon.

Han mener frykten for alkoholpress kan påvirke negativt i sosiale sammenhenger. For eksempel med at man ikke tør å komme til vors fordi det skal være alkohol der, og frykten for å bli sett på som «lame» hvis man har brus i glasset. 

– Det er jo kult å være med selv om man ikke drikker, sier han. 

Dragset mener at det ikke har noe å si hvem som blir fullest på fest, men at man er med på det sosiale. 

I fadderuka mener han det er ekstra viktig å bli med på det sosiale selv om det skal være alkohol der. 

– Det er på vors vennskap blir til, sier han.

Han legger til at om du velger å dra hjem etter vorset, har det ingenting å si. På byen mister alle hverandre uansett. 

Man må alltid være åpne for at folk ikke drikker, og oppføre seg deretter, mener han.

– Det betyr mye mer for meg at kompisen er med, enn at han drikker.

Dragseth forklarer at man i liten grad legger merke til om andre faktisk drikker alkohol. Hovedpoenget er at så lenge man er med og ikke setter seg i et hjørne, blir det mye hyggeligere. 

Mindre drikkepress nå enn før

Julie Strand, fadderkoordinator hos Universitet i Bergen (UiB) forteller at de opplever mindre tilbakemeldinger om drikkepress i år, i forhold til tidligere.

– Jeg føler vi har jobbet med det, og man må helt sikkert jobbe mer. Det er en kontinuerlig forberedning man har mulighet til å jobbe med, sier Strand.  

– Hva er faddernes rolle med tanke på drikkeleker?

– Vi har vel sagt at vi ikke ønsker at fadderne skal oppfordre til drikkeleker, og at de ikke skal ta initiativ til dem, svarer Strand.

Hun forteller at de såkalte drikkelekene kommer med en slags forventning om å drikke. Drikkelekene i seg selv er de ikke imot, men heller for måten man kommuniserer rundt lekene. Fadderne skal for eksempel ikke si at fadderbarna må ha med alkohol. De skal også bruke ordet «samling» istedenfor vors.  

Målet er å flytte fokuset vekk fra alkoholen.

– Vi har et veldig stort fokus på inkludering i år, og på det mangfoldet som eksisterer. Det både med tanke på at folk både drikker, og ikke drikker, sier Strand.

I år var det flere tilbud som man kunne velge mellom, og det ble ikke lagt opp til at man som faddergruppe må ut på byen. Når det gjelder at det er nattklubber som blir booket, synes Strand at de har vært mer bevisst enn tidligere på å finne alternativer.

Et eksempel er «solskinnsfaddere» på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat), som har mer fokus på at noen av fadderne ikke drikker alkohol.

Håper alle blir med

Sondre Dragset mener faddernes rolle er å minne om hele fadderuka at man ikke bryr seg om hva man drikker, så lenge man er med. Samme om det er brus, vann eller øl man har i glasset under drikkeleken. 

– Vi vil jo at du skal bli kjent med klassen din, slik at du får en bra studietid. 

Vi får en siste oppfordring fra Dragset før han skal videre.

– Så jeg støtter dem som er edru, også håper jeg alle blir med uansett.