– Det viktigste for studentøkonomien er å få bukt med dyrtiden

I forbindelse med sitt bergensbesøk mandag 15. april besøkte Jonas Gahr Støre Det Akademiske Kvarter og Studentersamfunnet i Bergen for å snakke om den norske modellens bærekraft. Arrangementet var i regi av Student 

På vei inn ble statsministeren møtt av en gruppe palestinademonstranter, også underveis ble foredraget avbrutt av tilrop fra demonstrantene.

Med lovnader om en bedret økonomisk situasjon, lurer fremdeles studentledere landet over på hvor de konkrete planene for økt studiestøtte og bedret psykisk helsetilbud for studentene blir av. Etter foredraget huker Studvest tak i statsministeren for noen kjappe spørsmål om studentpolitikken.

Hva mener du er de største utfordringene studentene står overfor i dag? 

– Å gjøre ferdig studiene på rimelig tid, og å få gjennomført eksamen, det må vel være den største utfordringen. Men så vet jeg at studentøkonomien er viktig for studenter. Det har vært en tøff tid med økte boligpriser og leiepriser. Regjeringen har økt stipendandelen, og forsøkt å støtte opp så godt som vi kan. Jeg tror økonomi er et viktig tema for studenter, å klare å være heltidsstudent er en utfordring, når jeg hører på studenter i dag.

– Hvorfor kan man ikke øke studiestøtten mer?

 – Det er en økonomisk prioritering opp mot veldig mange andre formål.

– Kunne man ikke garantert en midlertidig støtte når studenter sliter aller mest i dyrtider?

 – Det viktigste er også å få dyrtiden og prisveksten ned, og det er vi i ferd med å få til. Det å få senket inflasjonen og rentene ned er viktig for at studenter skal kunne finansiere hverdagen.

Et tap å ikke fullføre utdanningen sin på normert tid

Hva tror du kan bli langtidskonsekvensene av at studentene har dårligere råd og dårligere psykisk helse i dag?

– For det første er det dårligere livskvalitet, og det skal bekymre oss når det er sånn. De fleste studentene er fornøyd og trives med det de studerer. Den andre konsekvensen er at de bruker lengre tid på å fullføre studiene. Det er for det første et tap for dem, men også for samfunnet. Det å fullføre på normert tid bør være et mål for studentene, lærestedene og myndighetene.

Studiestøtten er i dag knyttet til konsumprisindeksen, som gjenspeiler den generelle prisutvikling på varer og tjenester for private husholdninger. Samtidig går en betydelig større andel av studenters budsjett til kostnader og utgifter relatert til utdanning, og disse kostnadene har ofte en høyere prisvekst enn andre varer og tjenester. 

– Er det på tide å gjøre noe med denne modellen? 

– Det kan hende at vi bør se på modellen og se om den er riktig innrettet. Støtten vi er fokusert på nå dreier seg om å bygge flere studentboliger, som gir deg som student en bolig til en håndterbar kostnad. 

Dagens studenter har dårligere råd

Statsbudsjettet for 2024 vil gi studenter 10 prosent høyere utbetalt studiestøtte. Økningen kommer etter lengre tid uten justeringer av støtten. Leder av Norsk studentorganisasjon Oline Sæther er bekymret for studenters økonomiske situasjon og har i lang tid krevd at studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet for folketrygden. Samtidig viser tall fra den omtalte rapporten fra Akademikerne at dagens studenter får mindre for studiestøtten enn studentene gjorde for 20 år siden. 

– Hvordan kan studenter forsikre seg at regjeringen tar psykisk helse på alvor, når man kutter i studentsamskipnadene og prosjektstøtte til psykisk helsetiltak?

– Vi bygger nå ut psykisk helsetilbud i Norge over en 10 års periode, med en opptrappingsplan. Der skal vi bruke flere hundre millioner i året på å styrke det tilbudet. Også er det slik at studentskipnadene har et ansvar for å innrette den hjelpen overfor studentene, og det er et ansvar jeg håper de tar alvorlig. Dette handler jo veldig ofte ikke om psykisk sykdom, men om bekymringer, stress og ubehag i hverdagen, så det er også viktig å komme raskt i samtale om. Så jeg håper det kommer til å bli prioritert, for dette er ting som er viktig for helsen og trivselen til studenter.