Dette synes studentene om økningen i matvareprisene

Onsdag 1. februar våknet Norge til et kraftig prishopp på en rekke produkter i matbutikken.

En prisøkning på opp mot 10 prosent ble varslet om av de store norske dagligvarekjedene allerede i høst, på grunn av økte kostnader på råvarer, emballasje, energi og transport for leverandørene. 

Denne prisen kan endres to ganger i året, fra 1. februar og 1. juli.

Vil kutte ut kjøttprodukter helt

Tuva Welde er 21 år og studerer sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun synes prisøkningen er litt skummel.

– Jeg vet fremdeles ikke helt hvordan det vil påvirke meg. Jeg syntes prisene var høye fra før av, og tenker at vi godt kunne fått utbetalt mer i stipend, sier Welde.

Fra før har hun prøvd å begrense antall kjøttmåltider. Med prisøkningen 1. februar, vil hun forsøke å slutte helt med kjøttspising. 

– Jeg kommer nok i større grad til å handle kikerter, linser og bønner. Ellers handler jeg for det meste vanlige varer som kan brukes til alt, som for eksempel yoghurt og brød, forteller 21-åringen.

Store forskjeller

Avisen E24 har sammenliknet prisene hos tre lavpriskjeder fra 31. januar og 1. februar. 

Sammenlikningen viser at prisene til Kiwi er foreløpig uendret, mens hos Rema 1000 økte den totale prisen for handlekurven deres med 9,41 prosent. Aller høyest var prisøkningen hos Coop Extra med 11 prosent.

NRK har også sammenliknet prisene hos de samme dagligvarekjedene, fra 17. januar og 1. februar.

Studvest har plukket ut et utvalg varer fra undersøkelsen, basert på typiske varer som handles av studenter. Av disse har prisen på blant annet oppvaskmiddelet Zalo økt betraktelig hos både Coop Extra og Rema 1000, med en økning på henholdsvis 43 prosent og 12,9 prosent. 

Se oversikten over prisøkningen på Coop Extra i tabellen under:

Se den tilsvarende prisøkningen hos Rema 1000 under:

– Handler stort sett billigvarer uansett

Christian Soltvedt (24) og William Lekven (21) er begge historiestudenter ved UiB. De har fått med seg prisøkningen 1. februar, men tror ikke det vil påvirke de allerede etablerte handlevanene deres i særlig stor grad.

– Jeg handler stort sett varer fra billigmerkene uansett. Jeg handler ofte First Price-varer, og passer ellers på å få med meg varer på tilbud, forteller Soltvedt.

Begrenser seg til ett måltid om dagen

Lekven nikker enig. Han mener størrelsen på stipendet allerede begrenser studentenes muligheter i butikken, og prøver selv å være ganske strategisk i hverdagen.

– Jeg handler en del banan og energidrikk. Jeg spiser enkle og billige middager, og prøver å minimere antall måltider. Ofte spiser jeg kun ett måltid om dagen, sier Lekven.

– Hvordan klarer du deg med kun ett måltid om dagen?

– Jeg sper på med litt banan, sier han og flirer. 

Likevel mener Lekven at han og kameraten «flyter relativt greit», og at det ikke er dem det først og fremst er mest synd på.

– Jeg synes dette er dårlig håndtering fra staten sin side. Prisøkningen i samfunnet går hardest ut over dem som har minst fra før, som for eksempel fattige studenter og barnefamilier med dårlig råd, sier han. 

Bekymret for studentene

Ida Lutro, leder i Velferdstinget Vest, synes det er trist at matvareprisene har økt, spesielt for studentene.

– Studentene har allerede en skral økonomi, og slike prisøkninger merkes definitivt på lommeboken. 

Hun er bekymret for at studenter kommer til å velge bort måltider eller andre nødvendige tjenester fordi de ikke har råd. 

– Det blir for banale problemstillinger om man må velge mellom å gå til legen og å kjøpe seg nok mat. 

Lutro peker på at løsningen ligger i å styrke studentøkonomien ved å øke studiestøtten, men hun nevner også Sosialistisk Venstrepartis (SV) forslag om momsfritak for enkelte grupper som et godt tiltak.

Les også: Helsestasjonen i sentrum har flyttet ut av sentrum

Les også: Rest In Peace, Google