Disse kjemper om en plass i Universitetsstyret

Samtidig som de politiske studentlistene kjemper om setene i Studentparlamentet, skal to representanter velges inn til Universitetsstyret til Universitet i Bergen (UiB). Det skal være én kvinnelig og én mannlig representant.

Universitetsstyret er det øverste politiske organet ved UiB. Styret har ansvar for kvaliteten på den faglige virksomheten, både forskningsmessig og når det kommer til undervisning. Det er også de som har ansvar for universitetets økonomiske ressurser og som ser til at avgjørelser skjer i henhold til lover og regler.

I styret sitter alltid to studentrepresentanter, som velges inn årlig.

Dette er studentene som vil stå i fronten i år og som trenger din stemme.

Mia Schrøder

Mia Schrøder trekker frem psykisk helse, tilgjengelig utdanning og klima og miljø som sine kjernesaker.

– Vi har gode psykologer hos Sammen, men det er for lang ventetid og for få tilgjengelige psykologer. Man skal ikke vente et helt semester på hjelp. Hvis Sammen ikke klarer å tilby behandling, skal det være mulig å sende det videre til kommunen eller andre instanser, uttaler Schrøder.

Tilgjengelig utdanning innebærer at det skal være obligatorisk for forelesere å ta opp forelesninger, så godt det lar seg gjøre. Hun peker på flere grunner til at dette er gunstig for studentene.

– Slik kan studenter som er fysisk eller psykisk hindret i å delta følge undervisningen. Det vil også bli lettere å studere om man har deltidsjobb, og det gjør det mulig å ta flere studiepoeng om emnene krasjer. Universitet er redd for at dette kan føre til mindre oppmøte blant studentene, men dette har ikke blitt testet ennå. Dette året kan ikke gjelde som utprøving, for vi har ikke hatt mulighet til å møte opp, sier hun.

Tredje kjernesak handler om klima og miljø, og kandidaten legger vekt på at det må stilles strengere krav til universitet.

-Jeg vil styrke de klimatiltakene som allerede finnes, og sørge for at de målene som er satt følges opp. Et av UiB sine største fond står i olje og gass, og det må stilles krav til at disse pengene flyttes over til miljøvennlige fond når saken skal opp til fornying i starten av 2022. Dessuten må vi gjøre klimavennlige valg når vi bygger nye bygg, for eksempel skal det bygges et stort, nytt bygg på Humanistisk Fakultet (HF) snart.

Utenom kjernesakene er Schrøder tydelig på at hun vil synliggjøre studentmiljøet for alle studenter. Hun peker på at det er mange som ikke vet hva slags muligheter det finnes for å engasjere seg.

-Mange studenter vet ikke hva slags valg de har, og jeg vil jobbe for en god kommunikasjon mellom universitet og studentene. Det er viktig å støtte opp under studentmiljøet, slik at alle har et sted å gå til, enten for å jobbe eller være sosial, legger hun til.

Kort oppsummert vil hun jobbe for trivsel i miljøet og at alle har et sted å gå til.

-Jeg vil gjøre alt jeg kan for at flest mulig studenter skal ha det bra, og det viktigste er å passe på at studentene kjenner til tilbudene de kan benytte seg av og engasjere seg i.

Sandra Amalie Lid Krumsvik og Kristoffer Eik

Sandra Amalie Lid Krumsvik og Kristoffer Eik har lang erfaring fra studentpolitikken. Nå ønsker de å representere studentene i Universitetsstyret. De vil jobbe for at studiene skal være tettere tilknyttet arbeidslivet, for større fokus på bærekraft, og for bred og mangfoldig representasjon.

– Vi vil jobbe for at arbeidsrelevans blir en naturlig del av studieløpet. Et konkret tiltak er at vi ønsker at praksis om sommeren skal være mulig for studentene. Per nå er det en bestemmelse i lånekassen at man kan ta praksis om sommeren dersom det er regulert av utdanningen din. Så dette er noe UiB fint kan gjøre med dagens bestemmelser, sier Eik.

Lid Krumsvik understreker at dette skal være et tilbud for studenter, og legger til at det viktigste med en slik ordning er å flytte ansvaret for relevant arbeidserfaring fra studentene og over på institusjonen.

De to kandidatene ønsker også å ta i bruk det brede forskningsmiljøet til UiB for å styrke arbeidsrelevansen i løpet av studiene.

– Ambisjonen er at studentene fra UiB skal være de mest attraktive på arbeidsmarkedet, sier Eik.

Lid Krumsvik og Eik går også til valg på at bærekraft skal stå sentralt i alle ledd.

– Bærekraft er i alt vi gjør. Vi har ikke en verden hvis vi ikke jobber med bærekraft, sier Lid Krumsvik.

Et av tiltakene som kandidatene foreslår er å sentralisere forskningen på klima i en klimaklynge, slik man for eksempel har gjort med helse i Alrek helseklynge.

Kandidatene stiller seg også bak rektor Margareth Hagens initiativ for å få på plass etiske retningslinjer for hvilke fond UiB kan investere i.

Lid Krumsvik og Eik mener at deres fokus på bred og mangfoldig representasjon, skiller dem fra de andre kandidatene.

– Vi har god erfaring med å representere, og med å motta tillit og verdsette den. Det er viktig å ha et avklart forhold til hvem vi representerer, og at vi er valgt av og for studentene. Det er viktig at man har forankring og vet at man har studentene i ryggen i de beslutningene som tas, og tør å ta til ordet for det på vegne av studentene. Vi må ha en samlet studentstemme der vi har god kontakt med grasroten av studentdemokratiet, og holder oss oppdaterte på hva studentene bryr seg om, avslutter Lid Krumsvik.

Chris Langoen

Chris Langoen brenner for studentdemokratiet og er opptatt av bedre kommunikasjon mellom Universitetsstyret og studentene. Han savner mer synlighet.

– Jeg tror mange studenter ikke vet hva Universitetsstyret er og hva de gjør og tror at bedre kommunikasjon kan øke engasjementet for mange.

Han mener studenter tidlig bør introduseres for Universitetsstyret og studentdemokratiet generelt.

– Jeg ønsker at nye studenter blir presentert for Universitetsstyret, hva de gjør og hvordan man kan involvere seg allerede fra dag en, under introduksjonsmessen i Grieghallen. Det er viktig for meg, og noe jeg tror kan påvirke i hvert fall noen studenter til å involvere seg mer.

Langoen ønsker også at det jobbes for mer tid på campus.

– Det er noe jeg har kjent på selv, særlig nå under korona, men også før pandemien kom. Et aktivt liv på campus er viktig for å lære og utvikle seg som student og person, og for å føle tilhørighet.

Han forteller at han er opptatt av at valgdeltagelsen går opp, for studentdemokrati er bra, men kun hvis det funker.

– Jeg sier ikke at studentdemokratiet er dårlig, for det er bra det. Men jeg skulle ønske engasjementet var større. Det er også noe av grunnen til at jeg valgte å stille. Jeg tenkte at noen må jo stille, så hvorfor ikke meg?

Når det kommer til hvorfor studenter skal stemme på han, er beskjeden ydmyk, men klar.

– Om det er noe som gjør meg til en bedre kandidat enn de andre, er jeg usikker på. Men om man i likhet med meg er opptatt av valgdeltagelse og synlighet av studentpolitikken bør man stemme på meg, avslutter Langoen.

Gard Aasmund Skulstad Johanson og Cora Gabrielle Møller Jensen 

Gard Aamund Skulstad Johanson og Cora Gabrielle Møller trekker fram kontinuitet som et argument for at studentene skal fornye tilliten deres. De understreker at studentrepresentantene i styret velges for ett år, mens resten av styret sitter i fire år. De hyppige skiftene gjør det vanskelig å komme med innspill på de rette tidspunktene ifølge de sittende universitetsstyrerepresentantene

­– For å få gjennomslag så må man skjønne hvordan systemet fungerer. Studentrepresentantene kommer inn som outsidere i styret. Man bruker gjerne det første året på å bli kjent med prosessen, forklarer Møller Jensen.

Skulstad Johanson trekker fram praksis som et konkret eksempel på en sak der deres med erfaring fra universitetsstyret vil gagne studentene.

– Praksis blir gjerne trukket fram med store lovord i valgkamper. Men rent konkret så handler det om å inngå bedre avtaler med små og store bedrifter. Jeg mener forbedringspotensialet til UiB ligger i å knytte til seg flere av de mindre bedriftene. Vi kjenner det økosystemet som er universitetsstyret og vet hvordan det kan gjøres

Møller Jensen trekker fram at hun har jobbet for mer varierte undervisningsformer inneværende periode.

– Ting tar tid. Men på juridisk fakultet ser vi at nå innføres nye vurderingsformer som hjemmeeksamen. Det er et konkret eksempel på et fakultet der reformer for mer variert undervisning nå gjennomføres, forklarer Møller Jensen som selv er juss-student.

Vil ha bøter

Et viktig valgløfte fra Møller Jensen og Skulstad Johanson er eksamenssensur til rett tid. Skulstad Johanson kan love at han kommer til å stemme for å innføring av bøter til fakulteter som ikke overholder fristen.

– Det er alvorlig at studenter ikke få eksamenssensur på rett tid. Vi har prøvd med mindre inngripende tiltak uten at det har blitt godt nok. Derfor mener jeg vi må vurdere bøter som ett insentiv for fakultetene til å overholde fristen.  

– Vi har vist at vi tørr og ta plass i styret, men vi inngår også kompromiss der det er nødvendig. Jeg tror ikke på å komme med flotte løfter som ikke er gjennomførbare. Vi har vist at vi holder det vi lover, avslutter Skulstad Johanson.