Disse studentene vil gjøre det lettere for ukrainere i Bergen: – Fint å kunne dele sorgen sammen

Da verden våknet opp til nyhetene om den russiske invasjonen til Ukraina, tok det ikke lang tid før det ble startet en egen studentforening for ukrainere i Bergen.

– Vi ønsker å hjelpe Ukraina med humanitært arbeid, både for de som må flykte fra hjemmene sine og de som blir, forteller Daniil Butenko (28).

Sammen med Anastasia Demchenko (21) og Mariia Babiy (21) er han med i den nyoppstartede studentorganisasjonen Ukrainian Student Union in Bergen.

I skrivende stund består den av ti studenter fra flere deler av Ukraina. 

Butenko er doktorgradstudent ved Det medisinske fakultet og har bodd i Norge siden 2019. Babiy og Demchenko er begge på utveksling her i Bergen i forbindelse med en master i systemdynamikk. 

Et trygt samlingssted

– Vi ønsker å vise at det det er mennesker som oss, langt unna hjemlandet vårt, som er bekymret for våre familier, og som ønsker å gjøre vårt for å stoppe krigen, sier Butenko.

Et av målene til initiativet er å jobbe pedagogisk for å informere studenter i Bergen om Ukrainas kultur og historie, i tilegg til å formidle ukrainernes side av krigen.

Babiy forteller at hun opplever foreningen som et trygt samlingssted.

– Det er først og fremst fint å kunne dele sorgen sammen. Det samler styrke oss imellom, og det føles godt å kunne jobbe for å hjelpe Ukraina, sier hun.

Gode og dårlige dager

Studentene uttrykker at de bekymrer seg for familiene og de nære i hjemlandet.

Da moren ringte henne tidlig torsdag morgen, skjønte Babiy at noe var galt. Hun pleide ikke å ringe datteren på dette tidspunktet. Ordene skremte henne, og det var vanskelig å samle tankene.

– Men da foreldrene mine ringte og spurte meg om hvordan det gikk, følte jeg at jeg må være sterk for dem. Nå er panikken borte, og jeg forsøker å fokusere på hvordan jeg kan hjelpe best mulig, sier hun.

Foreldrene forteller om gode og dårlige dager.

Babiy sier foreldrene setter pris på gode nyheter fra henne, men at tanken på familier som blir drept, gjør det vanskelig å være ved godt mot.

– Det er vanskelig å vite hva man skal si av og til. Man har lyst å si at de vil få det bedre og at folk vil hjelpe, men videoer fra krigen gjør det så tungt, forteller hun.

En del bekjente og familien til Bebiy bor nær grensen til Polen, der mange flyktninger kommer med tog. Det er først og fremst barn og kvinner som flykter. 

– Min mor sa til meg for noen dager siden at det å se alle hendene ut av togvinduene var som å se et flashback fra andre verdenskrig, forteller Babiy.

Bekymret for familien

– Det er grusomt å se videoer fra hjemlandet mitt i et slikt blodbad, og tenke på hvordan de sivile har det, forteller Butenko.

Han er fra byen Sumy, nordøst i Ukraina, hvor det har skjedd jevnlige angrep, både mot sivile og militære bygninger. Familien har siden torsdag forrige uke levd med daglige flyalarmer.

Doktorgradstipendiaten forteller at familiehjemmet hans har fungert som et sosialt samlingsted for mange i byen siden lørdag.

– Her leker barn i gatene, mens voksne diskuterer hvordan man kan hjelpe både forsvar og sivilbefolkning. Mange fra nabobyene flykter til Sumy, til fots gjennom skogene, eller andre måter, forteller Butenko.

Han er særlig bekymret for søsteren sin.

– Hun har ikke forlatt hjemmet siden alt dette startet. Mamma har gjentatt hvor trist det er at alle planer er satt på vent. Søsteren min er akkurat ferdig på videregående og har gledet seg til å begynne på universitetet, sier han.

Faren hans befinner seg et annet sted i landet. Butenkto tror på mange måter han har det lettere enn moren og søsteren.

– Han hjelper forsvaret med blant annet senger til ukrainske soldater ved de ukrainske blokkadene. Det holder han aktiv, og det er bra for han tror jeg, forteller han.

En besteveninne i Kyiv

Demchenko er også bekymret. Bestevenninnen hennes bor i Kyiv.

– Hun har fortalt at en bombe gikk av omlag 100 meter fra huset deres. De befinner seg stort sett i bomberom, men går ut innimellom for å ringe venner og kjære, og for å skaffe mat og drikke, forteller hun.

Familien hennes bor øst i landet, og har de siste dagene ofte hørt flysirener. Flere i hjembyen gjemmer seg i bomberom.

– Faren min har meldt seg til å forsvare landet sitt, men har fått beskjed om å vente litt, ettersom det er så mange som vil bidra i krigen, forteller Demchenko.

Vil bremse feilinformasjon

De tre ukrainerne mener det er et behov for å jobbe med informasjonsspredning om krigen og om hjemlandet sitt.

– Det er mye feilinformasjon om invasjonen der ute, så vi ønsker å bidra på vår måte med å spre riktig fakta, sier Demchenko. 

Studentene har også som mål å dele ukrainsk kultur og historie med norske studenter og andre internasjonale studenter. 

– Mange har lite kunnskap om hva som skiller oss fra Russland, men vi vil lære bort om våre poeter, kunst, historie og bidra til et større mangfold og sterkere representasjon, sier Butenko.

De deler all informasjon om innsamling og arrangementer på sine Facebook-sider og oppfordrer også nordmenn og andre til å være med og engasjere seg.

• Les også: Meiner dei avlastar dagens rettshjelpordning
• Les også: Tre UiB-studenter om hverdagen i Russland