Annonse
Forelesernes opplevelse av digital undervisning: – Det har vært tøft og utfordrende.
Det er ingen overraskelse at korona har hatt en negativ påvirkning på mange studenter. Men hvordan står det egentlig til med de på den andre siden av zoomkamera, nemlig foreleserne våre?
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det siste årets koronarestriksjoner har snudd livet til mange studenter på hodet. Fysisk undervisning i form av seminar og forelesinger på campus har blitt byttet ut med digital undervisning fra studenthybelen.
Men også foreleserne har fått kjenne på mange av de samme utfordringene som et år med digital undervisning medfører.
Tøft og utfordrende
– Vi opplever kanskje en slags felles solidaritet med studentene i den situasjonen vi står i, sier Åsta Birkeland.
Birkeland og Marie Brandvoll Haukenes underviser ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag på Høgskolen på Vestlandet (HVL). Da pandemien inntraff og digital undervisning ble den nye formen for undervisning, var det deres oppdrag å tilpasse seg slik at undervisningen holdt sammme kvalitet.
Birkeland og Haukenes beskriver omstillingen som utfordrende.
Annonse
– Vi har kjent på mye av det samme som studentene har kjent på. Hva skjer med oss når vi må lære alt for egen maskin, sammen med det å orientere oss på nettet, og delta på digitale forelesinger, forklarer Haukenes.
Foreleserne forklarer at det har tatt tid å lære seg og bli trygg på bruken av digitale verktøy, samtidig som de må opprettholde tempoet i undervisningen.
Haukenes forteller at tilpasningen ikke har vært enkel. For å tilpasse seg digital undervisning, måtte de legge om og planlegge all undervisning på nytt.
– Det har vært tøft og utfordrende for mange faglærere. Vi har kjent på et økt arbeidspress med dette, men også på mange måter gleden med å oppdage at vi klarer ting vi kanskje ikke hadde trodd vi skulle klare.
Hadde forelesing fra sønnens gaming-pc
Per Jesper Fredrik Blomquist underviser på klinisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sier det var tungvint i starten da han ikke hadde de rette verktøyene til å undervise digitalt.
– I starten satt jeg med gaming-pc-en til sønnen min, fordi det var det eneste stedet hvor jeg fikk installert programvaren til universitetet.
Blomquist sier han har tilpasset seg mer til den nye undervisningsformen desto lengre ut i pandemien.
– Men det er fremdeles dritt-kjedelig hvis jeg skal være så ærlig.
Han forklarer at som foreleser mister han den viktige kontakten med publikum som man normalt har, noe som gjør det vanskelig å vite om folk forstår det han underviser.
Svarte skjermer
Birkeland savner samspillet mellom foreleser og student ved fysisk undervisning, og sier at kommunikasjonen blir dårligere når det undervises over nettet.
– Som foreleser får du mindre tilbake under digital undervisning, ingen kroppsuttrykk, smil, rynking på nesen, himling med øynene, og ingenting som sier noe om hvordan de opplever undervisningen. Det er dette som gir oss energi når vi underviser, at vi får noe tilbake som blir til et samspill, forklarer hun.
I hverdagen med digital undervisning blir det heller lite samspill mellom studentene. Mange studenter velger å slå av videofunksjonen under digitale forelesninger, noe Blomquist stiller seg undrende til.
– Studentene har tidligere sittet i auditoriet uten maskering på seg, det har jo vært naturlig, så hvorfor man plutselig syntes det er ubehagelig å vise fjeset sitt i en liten frimerke-størrelse vindu på zoom er jeg litt usikker på.
Videre påpeker han at når man har skrudd av kamera kommer flere av medstudentene dine også til å ha kamera sitt slått av. Han sier det blir en spredningseffekt som fører til at man får dårligere forelesinger.
Haukenes sier hun var uforberedt på å bli møtt med såpass mange svarte skjermer i undervisningen, men peker på at unge har mer kunnskap og erfaringer med digital misbruk som en potensiell årsak.
– Jeg tror at mange unge mennesker er redde for å ha på kamera. De er redde for hvem som kan sitte å ta opptak eller bilde av skjermen når de ikke har sminket seg eller når de selv føler de ser lurvete ut, sier Hun.
Bekymret for den usynlige studenten
– Jeg er veldig bekymret for de usynlige studentene, de tause, de vi ikke ser. De tar ikke ordet, de skriver ikke i chatten, og noen av dem er der ikke heller, sier Haukenes.
Hun er bekymret for at nye studenter kan oppleve et læringsmiljø preget av mye utrygghet. Hun trekker frem at det er vanskeligere å bli kjent med hverandre ettersom arenaene for å sosialisere seg har vært begrenset.
– Det er store forskjeller mellom studenter. Jeg har sett at disse sosiale og faglige forskjellene forsterkes i en digitalisert undervisningshverdag. Og de som kanskje strevde litt faglig eller med motivasjonen sin i utgangspunktet, har i hvert fall ikke fått det lettere.
Overraskende resultater
Professor på Norges Handelshøyskole, Jan Ubøe, har et annet inntrykk av digital undervisning enn foreleserne ved UiB og HVL. For professoren har overgangen til digital undervisning gått så bra at han mener studentene hans gjør det bedre enn vanlig.
– Det er ikke bare jeg som har oppdaget at disse digitale dialogbaserte gruppene fungerer bedre. Tilbakemeldingene fra studentene selv, er at de klart prefererte zoom-løsningen fremfor fysisk oppmøte.
Han er overrasket over å ha oppdaget at han selv kommuniserer bedre med studentene via zoom. Før fikk han ikke snakket med i nærheten så mange som ved digitale verktøy.
– En fordel er at du har alle navnene rett ved siden av ansiktet til studenten. Slik blir det et mer personlig preg på det hele, og da føles det plutselig ikke like distansert.
Ubøe sier han først var bekymret for at det ville bli utfordrende å ta i bruk nye digitale plattformer, men at det har gitt han muligheten til å fokusere på dialog med studentene.
– Forrige uke satt jeg i 35 timer på zoom og snakket med studentene i sånne smågrupper, og det var fantastisk stemning!
