Forsinkelser i millionprosjekt for psykisk helse

I januar fikk Universitetet i Bergen (UiB) og Studentskipnaden på Vestlandet (Sammen) tildelt 1,4 millioner kroner øremerket studenters psykiske helse. Dette som en direkte konsekvens av at stadig flere studenter oppgir at de sliter psykisk. Dette er fordelt på:

• 800.000 kroner til UiB
• 600.000 kroner til Sammen

Pengene skal gå til en såkalt mentorordning. Planene om ordningen startet allerede i 2016, da det ble bestemt at prosjektet skulle innføres innen 2019. Selv om midlene er tildelt og målet med ordningen er klar, er prosjektet fortsatt tidlig i planleggingsfasen.

– På en måte kan det være et tillitsbrudd, men vi forventer at midlene blir brukt på det de skal, sier leder i Studentparlamentet, Nikolai Klæboe, om forsinkelsen.

Han påpeker at det i utgangspunktet er en gladsak for studenter, men er misfornøyd med tiden det har tatt.

Viserektor for utdanning på UiB, Oddrun Samdal, svarer at dette er omfattende arbeid, og at alle fakultetene er i gang med arbeidet.

– Flere fakulteter har fått på plass modeller som inkluderer alle studentene, sier hun.

• Les også: Kjartan Lauritzen om NHH: – De var ikke stive kuker med skjerf, slik jeg hadde fryktet

UiB og Sammen samarbeider

Mens UiB har søkt om midler for å prøve ut to ulike mentorordninger, skal Sammen bruke sine penger på et opplæringsprogram og veiledning for studenter som skal være mentorer.

Begge ordningene vil bruke viderekomne studenter som mentorer for bachelorstudenter.

– UiB skal arbeide med hvordan det skal struktureres, men strukturen er ikke klar enda, sier Hege Råkil, direktør for Sammen Råd og helse.

Samdal fra UiB forklarer at modellen vil bli klarere i løpet av våren i samarbeid med fakultetene.

– Vi ser for oss å bruke pengene på en prosjektkoordinator som skal utvikle måten de skal jobbe med prosjektet, sier hun.

– Hva skal prosjektkoordinatoren gjøre?

– En prosjektkoordinator skal jobbe sammen med fakultetene der det er naturlig å ha mentorer. Vi trenger mye koordineringsvirksomhet.

– Når skal prosjektkoordinatoren ansettes?

– Vi vet ikke når den skal bli ansatt, sier Samdal, som senere presiserer i en e-post at de «regner med ansettelse ganske snart».

Vil mentorordningen gjelde for alle fakultetene?

– Vi er helt i starten av prosjektet så vi har ikke landet på en modell. I samarbeid med Utdanningsutvalget skal vi ta stilling til hvordan modellen skal være. Vi vet ikke om ordningen vil omfatte to eller alle fakultetene. Dette er en av problemstillingene vi må ta stilling til, sier Samdal.

Mer trivsel

Målet med mentorordningen skal hovedsakelig være å kombinere det faglige og sosiale.

– Vi vil ha en mentorordning som skal handle om det faglige og ha elementer rundt psykisk helse og mestring, sier Hege Råkil.

På denne måten er målet at studentene får et godt faglig-sosialt miljø som skal forebygge ensomhet. I tillegg skal ordningen øke trivselen blant studenter.

– Begge deler er viktig for at studentene skal få en god læringssituasjon hos oss, forteller Samdal.

Oppstart i høst

– Om en måneds tid kan vi nok bli mer konkret. Vi jobber med å utvikle prosjektet slik at det blir bra for studentene, sier Oddrun Samdal.

Hun utdyper at de planlegger å komme i gang fra høsten, og ha opplæring i vår.

Parlamentsleder Klæboe understreker at han heller ønsker at prosjektet planlegges nøye enn at man raskt innfører noe med dårlig kvalitet.

– På den ene siden vil vi at ordningen skal innføres så fort som mulig, men å slenge noe sammen vil ikke være positivt for noen. Vi har havnet i en uheldig posisjon, forteller Klæboe.

Nå etterlyser han handling fra ledelsen.

– Vi forventer at de kommer raskt i gang.

• Les også: Studvest lanserer «kulturpulsen»! 
• Les også: Advarer mot utveksling til Storbritannia