– Har fremdeles en jobb å gjøre med å bli enda mer synlige

På loftet i Harald Hårfagres gate 1, sentralt plassert på Nygårdshøyden, holder studentprestene i Bergen til. 

Det er det kanskje ikke alle som vet.

– Vi vet at vi fremdeles har en jobb å gjøre med å bli enda mer synlige, sier Inge Høyland.

Sammen med Marie Grindheim utgjør han studentprestene i Bergen, et velferdstilbud til alle bergensstudenter. Enkelte velferdstilbud, som for eksempel psykisk helsehjelp gjennom Sammen, opplever stor pågang og lange køer. 

Studentprestene i Bergen har normalt innenfor 150 henvendelser i året, samt en del uformelle samtaler i tillegg. De er tydelige på at de har plass til flere.

– Når vi sier at vi har god kapasitet til flere, så tenker jeg at det er en god ting – fordi mange andre tjenester er så opptatt, poengterer Høyland.

Ikke bare en «kristen greie»

Studentprestene er et lavterskel samtaletilbud hvor studentene selv velger akkurat hva de vil snakke om, og hvor mye de vil dele.

– Vi tror som sagt at mange ikke vet at vi finnes, eller at man tenker at studentprester er noe «kristne greier» som man selv ikke har noe med å gjøre. Man hører ikke «en voksen med taushetsplikt og erfaring med å snakke med folk, som du kan komme og snakke med», sier Grindheim.

Historien til studentpresttilbudet i Bergen går tilbake til 1969. Den gang var det studentene selv som ytret ønske om å få studentprester til vestlandshovedstaden.

– Det er en morsom og god detalj. Studentene tok selv kontakt med Den norske kirke (DNK). Så det at vi eksisterer som studentprester i det hele tatt, kom som et initiativ fra studentene, forteller Høyland.

Ønsker livssynsåpent samfunn

På landsbasis har spørsmålet om hvorvidt studentprester skal fortsette å være et tilbud eller ikke, vært oppe til debatt før. I 2021 vedtok studenttinget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) at universitetet ikke burde tilby fast avsatt areal til kristen livssynsveiledning på campus, dersom ikke alle livssyn fikk ha det samme tilbudet.

Slik ble det imidlertid ikke, og studentprestene ved NTNU eksisterer fremdeles.

Da temaet var oppe til debatt i 2021, var UiB tydelig på at de ville fortsette å legge til rette for studentprestene i Bergen. Tidligere har universitetet uttrykt at man i tillegg er åpen for andre livssynsaktører som vil tilby samtaletjenester.

Studentprestene Høyland og Grindheim understreker at de deler dette ønsket.

– Studentprestene i Norge har arbeidet som felles laug for at også andre skal få tilgang og gi studentene et best mulig tilbud som går i ulike retninger. Vi har aldri tenkt at vi skal være alene om å tilby samtaler. Vi ønsker et livssynsåpent samfunn, sier Høyland.

Noen å lufte tankene med

Det er DNK som lønner landets studentprester, mens studieinstitusjonene rundt omkring legger til rette for tilbudet. I Bergen er det UiB som sørger for at studentprestene har kontorlokaler og nødvendig materiell, som for eksempel datamaskiner.

– På bakgrunn av tilbakemeldingene vi får fra dem vi prater med, har vi tro på at tilbudet vårt er solid, sier Høyland.

– Hvorfor bør studenter benytte seg av dette tilbudet?

– Vi driver ikke behandling eller terapi, men veldig mange ganger er tilfellet at man trenger noen voksne å lufte tankene med. Det er lurt ikke å vente til ting har blitt stort, men å snakke med noen mens det fremdeles er på et lavt plan. Vi ønsker derfor at terskelen for å ta kontakt skal være så lav som mulig. Andre ganger er det store ting, for det skjer ting med studenter som alle andre, poengterer Høyland, før Grindheim tilføyer:

– Det behøver ikke engang å være et problem. Det holder å bare ha lyst til å prate med noen om hvordan det er å være deg.