– Harde prioriteringer som går utover ministeres hjembyer er en del av «gamet»

– Hvordan var din studietid i Bergen? 

– Den var fantastisk. Jeg kommer alltid til å se tilbake på tiden som en periode der jeg følte meg selvstendig og der jeg fikk en første smak på voksenlivet. Jeg hadde veldig mange gode venner, og det var veldig mye øl. Også drev jeg på med studentpolitikk. 

– Studentpolitikken? 

– Ja, jeg satt i Studentparlamentet (Sp) og Velferdstinget (VT). Jeg husker at jeg kranglet med Christopher Brun. Det var litt rart, fordi vi var ikke uenige om sakene vi kjempet for, som studentenes velferd og bedre helsehjelp, men vi må jo ha vært uenige om noe. Jeg kan egentlig ikke huske hva vi kranglet om. Siden satt jeg i bystyret med ham. 

– Du studerte administasjons- og organisasjonsvitenskap (admorg). Hvordan var det? 

– Ja, det stemmer. Jeg var i skillet mellom ordningen med grunnfag, mellomfag, hovedfag og slik som det er i dag med bachelor og master. Jeg har mellomfag i sammenlignende politikk (sampol) og grunnfag i sosiologi og offentlig rett. Da jeg kom tilbake fra mammapermisjon, hadde UiB innført master. Da holdt det ikke lenger med «laud», så jeg kom ikke inn på master i sampol. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne ta språkfag i et halvår og så søke på nytt. Da søkte jeg meg inn på admorg og fikk avslag. Universitetet mente sampol og admorg var forskjellige fag. Jeg klaget og ble dermed den første studenten som gikk fra sampol til admorg. Denne debatten har de vel fortsatt på universitetet.

– Hvordan var det å få barn i studietiden da? 

– Det var helt topp å få barn da jeg var student. Nå skal ikke jeg ta en Erna Solberg og si at yngre må få flere barn tidligere, men det var flott. Jeg ble gravid da jeg gikk på mellomfaget. Egentlig skulle jeg på utveksling det semesteret, men termin i juni gjorde ting vanskelig. Jeg måtte lære meg å bli veldig disiplinert, og det gikk. Jeg leverte masteren min på normert tid. At jeg hadde barn på den tiden, var med på å få det til. Det jeg også må få si, er at jeg studerte i en tid der prestasjonskulturen ikke var så sterk. Det var ikke så farlig om du ikke fikk A på alle eksamener. Vi drakk øl, gikk på fest, ble forelsket, og tok noen eksamener på nytt. En gang inviterte foreleserne mine meg til å ta eksamen på nytt neste år. «Vi vet du kan bedre», sa de. 

– Du har vært aktiv i både Bergens- og rikspolitikken? 

– Ja, blant annet. Jeg satt i bystyret i flere omganger; fra 1999-2003, 2015-2019 og 2019-2021. Så har jeg vært i rikspolitikken innimellom. Jeg var en del av regjeringsapparatet fra 2008-2012. Der ble jeg kjent med veldig mange. Så da jeg kom inn på Stortinget i 2021, så føltes det veldig nytt, men også veldig kjent. Sånn sett var ikke overgangen fra lokalpolitikken så stor. Den største overgangen var at jeg savnet Bergen.

– Hvordan skiller politikken i Bergen seg fra rikspolitikken da?

– Det er både likheter og ulikheter. Det som er likt, er at man både i Bergen og på Stortinget har parlamentariske modeller. I Bergen har vi byråd, og den fungerer som en regjering her i byen. Sitter man i byråd, har man mye mer makt til å gjennomføre ting (enn hvis man følger formannskapsmodellen, journ.anm.). Likevel ligger makten i Bergen i bystyret på samme måte som den i Norge ligger i Stortinget. Som byråd kunne jeg aldri gjennomført noe som ikke var fundert i bystyret. På Stortinget følges det samme prinsippet. Forskjellen på de to er distansen til det du vedtar. Bygge der, eller rive der? Innføre gratis SFO i hele eller deler av byen? Fatter man et vedtak på nasjonalt nivå, blir det ikke like nært. På den måten ser man hvor viktig lokalpolitikken er. 

• Bergens Beste Bar: Apollon
• Bergens Beste Bydel: Landås (Årstad)
• Bergens Beste Buss (også lov å velge gamle linjer): Flaktveitbussen linje 80
• Bergens Beste Bok: 1900-trilogien til Gunnar Staalesen
• Bergens Beste Begivenhet: Da Brann tok seriegullet i 2007

– Du er nå kultur- og likestillingsminister. Hvilke utfordringer er det på ditt felt? 

– Jeg opplever et felt med store forventninger og forhåpninger. La meg dele det opp i to bolker:

– Når det gjelder likestilling, så mener jeg vi har en lang vei å gå på funksjonshemmedes hverdag. Den fanen må vi løfte høyere enn tidligere. I dag er det mange som ikke får tilgang til arenaer grunnet deres funksjonsvariasjon. Ofte tenker man gjerne at mennesker med funksjonsnedsettelser sitter i rullestol. Men det er mye mer enn bare det, det er ikke alle funksjonsvariasjoner vi kan se. Hørsels- og synsnedsettelse er to eksempler som kan være vanskelig å få øye på. Ellers er det slik at vi må fortsette alle kampene på likestillingsfeltet. Selv om vi feirer Pride i Norge, er det altfor mange skeive som fortsatt opplever trakassering.

– På kulturfeltet jobber vi for at kulturen skal være inkluderende. Den skal være for innenforskap og mot utenforskap. Jeg mener det handler om å få kulturopplevelser som kan binde oss sammen og få alle og enhver til å få følelsen av et fellesskap.

– Hvordan er det å kutte i egen by? Kode kuttes med 20 prosent. 

– Det er aldri kjekt å gjøre kutt, men vi må prioritere. Av og til er det harde prioriteringer som går utover ministeres hjembyer. Det er en del av «gamet». 

– På tampen her. Favorittutested?

– Garage. Der møtte man alle mulige folk. Du kunne være en rocker, men også deg selv. Du havnet alltid på Garage. 

– Legal har den funksjonen i dag. 

– Ja. Det utestedet kom i 2003 og var ganske nytt da jeg studerte. 

Les flere nyhetsportrett:

• Camilla Stoltenberg: – Positiv opplevelse å være korona-kjendis
• Hallgeir Kvadsheim: – Ikke prestisje i å bli et kjent fjes