Her dropper flest studenter ut

Det nærmer seg vår, og med det tiden for å søke høyere utdanning. Den 1. februar åpnet Samordna opptak opp for søknader fra kommende studenter. I år kan man søke på over 1800 studier. Til sammen utgjør det 78.000 studieplasser. 

Tilnærmet 8000 av studieplassene befinner seg i Bergen. I tillegg er det flere studiemuligheter ved private utdanningsinstitusjoner som tar inn søknader selv. 

Det er et hav av muligheter, og derfor er det ikke gitt at man alltid klarer å velge riktig på første forsøk. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2022 var i overkant av 50 prosent som fullførte graden sin på normert tid, mens litt over 70 prosent fullførte i løpet av fem år. 

Høsten 2021 skrev Studvest om frafallsstatistikken ved de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen. 

Resultatene har ikke endret seg så mye siden forrige måling, men det er en liten nedgang hos både NLA Høgskolen og Det juridiske fakultet.

Tett oppfølgning

Det juridiske fakultet har det laveste frafallet av alle fakultetene ved Universitetet i Bergen (UiB). Bare Norges handelshøyskole (NHH) og Bergen arkitekthøyskole (BAS) har lavere frafall enn dem.

– For 20 år siden innførte vi en studieordning med tett oppfølging av studentene, særlig på de to første studieårene. Frafallet våre har vært lavt siden det. Slik ble vi også kvitt de svært høye strykprosentene som tidligere preget jusstudiet.

Det forteller Halvard Haukeland Fredriksen, visedekan for utdanning ved Det juridiske fakultet. 

– Ordningen med obligatoriske arbeidsgrupper er viktig, både faglig og sosialt, og kan være en av årsakene til at færre studenter på jussen dropper ut sammenlignet med andre studier, utdyper han.

Fredriksen nevner at en annen årsak kan være at jusstudiet er et profesjonsstudium som gir flere spennende karrieremuligheter. I tillegg har arbeidsmarkedet for jurister lenge har holdt seg stabilt.

Frafallet som derimot bekymrer fakultetet, er det som knyttes til studiemiljøet og undervisningsopplegget. 

– Vi har tatt flere grep for å prøve å få dempet karakterpresset og vi jobber med å forberede studentene på den avsluttende masteroppgaven som vi ser at enkelte strever med. 

Fakultetet gjennomfører i tillegg årlige evalueringer for å blant annet kartlegge jusstudentenes trivsel, og de er i jevnlig dialog med Studentutvalget og studentorganisasjonene på fakultetet.

Høye inntakskrav og motiverte studenter

NHH har nest færrest studenter som avbryter studieløpet sitt. Hos dem dropper 15 prosent ut. NHH er kun overgått av BAS, som hadde tre prosent frafall. 

– Jeg tror vårt lave frafall skyldes at vi tar opp flinke og motiverte studenter til velfungerende studieprogram. Høye inntakskrav betyr at mange har jobbet hardt for å komme inn, og da er nok terskelen for å droppe ut høyere. 

Dette forteller Stig Tenold som er prorektor for utdanning ved NHH. Tenold legger til at høyskolen har tett oppfølging av studenter som blir hengende etter, og tilbyr både studieveiledning og karriereveiledning. 

Selv om NHH har relativt få studenter som dropper ut, så er det bare rundt 50 prosent som fullfører graden på normert tid.

– Hvor viktig er det at studenter fullfører på normert tid? 

– Det er fint at studenter fullfører på normert tid, men det er ikke nødvendigvis veldig problematisk om de ikke gjør det. På NHH har vi en meget aktiv studentforening, og tunge verv fører gjerne til at studiene tar lenger tid. Det er imidlertid veldig problematisk om studentene blir forsinket fordi de bruker tid på å forbedre allerede gode karakterer, sier Tenold. 

– Ikke alle planlegger å gjennomføre et helt studium

På den andre siden av skalaen finner vi Det humanistiske fakultet (HF), som er det fakultetet ved UiB med høyest frafall. Her trekker bachelorprogrammene i språk opp resultatet, hvor både italiensk og russisk har over 60 prosent frafall, mens tysk har hele 80 prosent frafall. 

Martin Paulsen er leder ved Institutt for fremmedspråk på HF. Han forteller at flere studenter som starter på språkstudiene i utgangspunktet ikke har tanker om å fullføre graden.

– Ikke alle planlegger å gjennomføre et helt studium. I tillegg opplever vi at nye studenter stiller på ulike nivå, noe som særlig rammer språkfagene som krever visse forkunnskaper, forklarer Paulsen. 

Pandemien har skylden

Tall fra DBH viser at bachelorprogrammet i tysk gikk fra null prosent frafall i 2019 til 80 prosent frafall i 2020. Paulsen trekker frem pandemien som en årsak til økningen. 

Nå jobber instituttet med å kompensere for de ulike startnivåene og har en gjennomgang av hele studieporteføljen for å bedre kvaliteten på studietilbudet. 

– På bachelorstudiet i fransk har vi for eksempel et studieopphold i Frankrike tidlig i andre semester. Nettopp for å hjelpe studentene med overgangen fra videregående til universitetet. Vi ønsker jo at alle studentene skal ha de samme kunnskapene når de uteksamineres, utdyper han.

Flyttet campus til sentrum

NLA høgskole med campus i Sandviken og på Kalfaret er med sine 33 prosent studiestedet med høyest frafall.

Amund Langøy er prorektor for utdanning ved skolen. Han forteller at grunnskolelærerutdanningen utgjør det største studiet hos dem i Bergen:

– Slik som i resten av landet er det utfordringer med at ikke alle fullfører dette studiet, noe som trekker opp statistikken hos oss. Men vi har også gjort tiltak for å beholde de studentene vi har.

Tidligere befant lærerstudentene seg ute på Breistein, men nå har de flyttet campusen sentrumsnært til Kalfaret. 

– Vi fikk tilbakemeldinger på at studentene på Breistein følte seg utenfor, og vi tapte rett og slett studenter av å ha beliggenhet utenfor bykjernen, utdyper Langøy.

Intern overgang blir oppført som frafall

Bacheloren i teologi er likevel studiet med høyest frafall på NLA. Langøy presiserer derimot at det ikke nødvendigvis handler om at studenter slutter:

– Det er flere studenter som har begynt på en bachelor i teologi, også har de trivdes og funnet ut at dette var yrket for dem. Så har de fått overgang til profesjonsstudiet i teologi, men blir fortsatt registrert som frafalt på bacheloren, forklarer han. 

Langøy oppfordrer studenter som vurderer å slutte til å snakke med studieveileder. Han er likevel bevisst på at det kan være ulike grunner til at noen vurderer å avslutte studieløpet sitt, og trekker blant annet frem tallene for psykisk helse de siste årene.

– Jeg tror også at unge i utgangspunktet har litt for mye å velge mellom, noe som gjør det utfordrende å velge riktig på første forsøk. Likevel er det viktigste man kan gjøre - enten det er valg, bytte eller avslutning av studiet - å snakke med en profesjonell som kan hjelpe deg å sortere tankene, avslutter han.