Hvem skal DU si «ja» til?

Onsdag 5. mars møtte rektorlagene, ledet av Margareth Hagen og Lise Øvreås til debatt i Universitetsmuséets kafé. Med seg hadde de løfter om økonomi og tverrfaglighet, i tillegg til noen eksklusive fun-facts. 

Debatten ble arrangert av kunnskapsavisen Khrono, i forbindelse med det kommende rektorvalget 24.-27. mars. 

Svært ulike plattformer

På første spørsmål i debatten utfordrer ordstyrer Tove Lie rektorkandidatene til å fortelle om hvilken type leder de er, og vil være som rektor. 

– Jeg tror jeg er fellesskapets tjener, og jeg gjør dette fordi jeg ønsker universitetssamfunnet vel. Jeg er en lyttende leder og jeg er villig til å bidra, forteller Øvreås. 

Hagen, som sittende rektor, forteller at hun vil fortsette å være en tydelig leder, som tar godt forankrede beslutninger. Hun presiserer også at tillit til fagmiljøet er essensielt i denne rollen. 

Videre peker Lie på de to lagenes valgplattformer. I februar anmeldte Khrono plattformene, og konkluderte med at de var sjelløse og «...såpass like at man gjerne kunne slå mynt og kron». 

– De som mener at plattformene er like, har ikke lest dem godt nok. Vi har distinkte deler i plattformen vår, som ikke kommer fram i Øvreås sin plattform. Vi løfter digitalisering og teknologien, sier Hagen. 

Øvreås er enig i at det er tydelige forskjeller mellom plattformene.

– Det som skiller oss, er at vi må bli bedre til å samarbeide innad på UiB. Vi må forbedre tverrfagligheten, både i forskning og undervisning. Vi har også løftet fram bærekraft, fordi vi ikke synes det har blitt gjort nok innenfor dette i løpet av den siste perioden, svarer Øvreås. 

Hagen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av manglende samarbeid på universitetet. Hun svarer også at bærekraft ikke har et eget punkt i deres plattform, da det er gjennomgående i alle plattformens punkter. 

Fakulteter sliter økonomisk

I løpet av det siste året har det flere ganger blitt meldt om at fakulteter ved UiB sliter økonomisk. I tidlig 2024 viste det foreløpige budsjettet til Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) et underskudd på 40 millioner kroner. 

– Trenger vi mer penger på universitetet, eller går det bra?, spør debattleder Lie.    

Hagen svarer ved å presisere at universitetet overordnet har en sunn økonomi, som er stabil nok til å tåle at enkelte fakulteter går i underskudd. 

– Vi har de siste fire årene styrt langsiktig, og vi har styrt ansvarlig, sier Hagen om økonomien under hennes styre. 

Dette er ikke Øvreås enig i. 

– Bedre økonomistyring er det første prioriteringspunktet. Nå ser vi resultatet av styret den siste perioden. Vi har to fakulteter som er konkurs; psykologisk fakultet og samfunnsvitenskapelig fakultet. Vi har nedbemanninger og nedskjæringer og frigjøring av areal. Dette må vi ta tak i, konstaterer Øvreås. 

Kvalifiserte prorektorkandidater

I andre halvdel av debatten tar prorektorkandidatene over, og samtalen ledes av Khronos Ragnhild Bjørge. 

Professor i politikk og forvaltning, Endre Tvinnereim, er rektorlag Øvreås sin prorektor-kandidat, og Sigrunn Eliassen, professor i teoretisk økologi, er på rektorlag Hagen. 

På spørsmål om hva som gjør dem kvalifiserte for en prorektor-stilling, svarer Eliassen at hun har lang ledererfaring. Hun liker å lede gjennom andre, og anser seg selv som analytisk og strategisk. 

Tvinnereim kan skilte med erfaring fra lokalpol  itikken. 

– Jeg har jo overlevd Bergens-politikken, og det er en skole i seg selv, sier Tvinnereim humoristisk. 

Han forteller også at han som leder er opptatt av å lære og å lytte, og sier han er spesielt glad i prosesser og utredninger.

– Studentene ønsker mer bredde

De to prorektor-kandidatene er enige i at tverrfaglighet er noe som skal satses på. De er likevel uenig i hvordan dette skal gjøres.

 – Vi vet at studentene ønsker mer bredde. Vi vet at de ønsker å velge fag på tvers av institutter og fakulteter, men finansieringsmodellen vi har i dag gjør det mer økonomisk rasjonelt å «gjerde inn» studentene, slik at det blir vanskeligere for dem å prøve andre ting. Det mener jeg vi må utrede en ny modell for, sier Tvinnereim. 

Tvinnereim trekker også fram at vi burde lære fra den amerikanske universitets-modellen, hvor det er færre skiller mellom ulike fagfelt. 

Eliassen trekker fram at hele universitetssektoren beveger seg i en mer tverrfaglig retning. Likevel mener hun at finansierings-modellen som Tvinnereim refererer til, ikke er like begrensende som den kan virke.

– Det er en del fordommer knyttet til hva som er begrensningene innenfor tverrfaglighet. Det handler kanskje mer om et faglig ønske om å finne sammen, heller enn det administrative eller økonomiske perspektivet, mener Eliassen. 

Dette kjenner ikke Tvinnereim seg igjen i.

Han mener Rektorlag Øvreås stiller med nok erfaring fra andre universiteter og systemer for tverrfaglighet, til å vurdere en helt ny modell. Blant annet trekker han fram muligheten for å lage fagpakker på tvers av fakultetene, og nevner fransk og statsvitenskap som et eksempel. 

– Jeg tror vi kan bidra med nye perspektiver, og kanskje gjøre det litt mer grunnleggende rasjonelt, sier Tvinnereim om systemet. 

Studenter i råd heller enn på Kiwi

Ordstyrer Bjørge spør videre: Hvordan skal rektorlagene sikre at flere studenter gjennomfører fag og studier? 

Eliassen og Tvinnereim er enige om at en studentaktiv læring, hvor studenter med ulik bakgrunn og med ulike behov kan trives, er sentralt. 

– Noe som er viktig for at studenter skal trives, er jo engasjement. Én ting vi synes er interessant å snuse på, er det å honorere studenter som vil sitte i råd. Dermed kan studenter sitte i råd, framfor å sitte i kassen på Kiwi, foreslår Tvinnereim. 

– Dette skal signalisere til studentene at universitetsledelsen vil ha dem med i styringen av universitetet, og at det ikke bare skal skje på frivillig basis. 

Rektorvalget foregår i perioden kl 09:00 den 24. mars og avsluttes kl 12.00 den 27. mars.