Hvorfor skal du som student bry deg om styringsrenta?

Styringsrenta blir satt av Norges Bank. Det er sentralbanken i Norge og styrer, enkelt sagt, hvor mye penger som skal finnes i den norske økonomien.

Som enkeltperson kan man ikke ha konto i Norges Bank. Men bankene, og også andre foretak i finansiell sektor, har kontoer i Norges Bank, der de kan plassere og låne penger. Ved å justere rentene på bankenes konter, altså med styringsrenta, påvirker Norges Bank direkte bankenes lånekostnader, og dermed hva bankene gjør med rentene på dine og mine bankkontoer. 

Norges Bank er rett og slett en bank for bankene.

Enkeltpersoner og bedrifter har kontoer i private banker, som for eksempel DNB, Nordea eller Sparebanken Vest. Her kan du spare og låne penger. Når banken låner penger til deg, må de som hovedregel selv låne disse pengene, enten hos andre kunder som har penger til overs, fra andre banker og store bedrifter, eller hos Norges Bank. 

En rente er en slags leie som bankene tar som betaling for å låne deg penger i den tiden du trenger dem. 

Styringsrenten er renten på bankens innskudd i Norges Bank. De har andre rentesatser for utlån til bankene, men de justeres typisk opp parallelt med styringsrenta.

Da Norges Bank hevet sin rente, styringsrenta, til 1,75 prosent i midten av august, er det derfor blitt dyrere for bankene å låne penger. Da må disse bankene igjen heve sine egne renter overfor sine kunder.

– Styringsrenta lager et slags rom for hvor de vanlige rentene skal ligge, forklarer Kjell Erik Lommerud, som er professor ved Institutt for økonomi ved Universitet i Bergen. 

Han forteller at studenter ikke er den gruppa som blir mest preget av styring srenta, og derfor ikke taper voldsomt mye på økningene. 

Men styringsrenta kan likevel påvirke deg.

Hvorfor blir styringsrenta satt opp?

Styringsrenta blir satt opp for å bremse inflasjonen som vi opplever nå. Inflasjon kan oversettes med prisstigning. Det skjer blant annet når det blir mer penger i omløp, og kronen mister sin verdi.

Litt inflasjon er ikke farlig, men mye inflasjon kan skape trøbbel for økonomien. På grunn av korona er det sprøytet mye penger inn i markedet via støtteordninger og kompensasjonsordninger. Mer penger i omløp i det norske markedet som følge av dette har bidratt til prisstigning. 

I tillegg peker økonomer på at vi har hatt problemer i global handel etter koronaen. Den pågående krigen i Ukraina har også påvirket varehandelen. Det har rett og slett blitt vanskelig å få tak i nødvendige varer som går inn i produksjon av andre varer.

For å holde det gående må produsentene av for eksempel biler og skjorter by mer på det de trenger i fabrikkene sine. Dermed stiger prisene på knapper og elektronikk, men også på skjorter og biler. Og det er nesten ikke nødvendig å nevne at prisen på energi, elektrisk strøm, bensin og gass, har hoppet i været. Det bidrar også til inflasjonen vi opplever nå. 

Lommerud forklarer at man vanligvis ikke trenger å bli bekymret for at styringsrenta går opp, for det betyr at det går bra med økonomien.

– Høy inflasjon og lav arbeidsledighet er et tegn på gode tider, men det kan bli for mye av det gode. Da prøver man å dempe det litt, sier Lommerud.

Hva skjer med husleia og studielånet?

Du kan oppleve at utleier setter opp husleia fordi de selv har et huslån som nå er dyrere å betjene. Men husk: Utleiere kan ikke plutselig gjøre dette. Den kan settes opp en gang i året ut fra konsumprisindeksen (KPI) i henhold til husleieloven.

Rentene i Lånekassen er markedsstyrte og blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenta. Du trenger ikke egentlig å tenke på dette før du er ferdig studert. Men hvis du gjør det, så skal du vite at renten kan bli høyere når du skal betale studielånet ditt.

Lommerud forklarer at lønningene også pleier å stige. Hvis lønnen din stiger i takt med inflasjonen, vil du kanskje ikke merke så mye til rentehevingen. 

– Er det noe vi bør være bekymret over med renteheving?

– Akkurat nå er det ikke noe å være bekymret for, sier Lommerud. Det er heller en annen ting å tenke over:

Hvis inflasjonen fortsetter å stige, kan man bli nødt til å «drepe» inflasjonen, med for eksempel høy arbeidsledighet, forklarer han.

Lommerud forteller at sist dette skjedde drastisk, var i 1982. Da opplevde flere land sin verste arbeidsledighet på lang tid. Men som sagt, dette er ikke noe vi trenger å bekymre oss for ennå.

Slik påvirker det deg som eier og skal eie bolig

For heltidsstudenter mellom 19 og 34 år, er det 22 prosent som eier bolig, ifølge tall fra Levekårsundersøkelsen, som nylig ble lansert. Dette er en økning fra 16 prosent siden 2010. Disse studentene vil oppleve trangere tider, når deres månedlige betalinger til banken blir dyrere.

Lommerud forklarer at en høy rente demper prisveksten på boligmarkedet.

– Litt høyere rente kan få boligprisene til å falle slik at det er lettere å komme seg inn på boligmarkedet, sier han.

Hvis renta går opp, vil man sannsynligvis by mindre på boliger, fordi lånet som må tas opp blir dyrere. Når mange tenker slik, flater boligprisene seg ut. Da kan det bli lettere for unge å kjøpe bolig.

Hvis du har et boliglån og renta stiger, må du betale mer når styringsrenta går opp hvis du ikke har fastrente. Det blir derfor dyrere å ha dette lånet, siden rentebetalingene blir høyere. Noen velger i perioder med høye renter å kun betale rentene, og ikke på selve lånet. Dette kalles avdragsfrihet.

Har du sparepenger i banken?

Har du derimot mye sparepenger i banken, vil høy rente gi deg mer avkastning. Dette betyr at du får mer igjen for sparepengene dine, siden banken gir deg renter på sparepengene. Det er som en «betaling» for at du har pengene dine der. 

Men selv om totalbeløpet i banken blir høyere, betyr ikke det nødvendigvis at du får bedre råd. Som følge av inflasjonen blir alt dyrere, så veksten i pengeverdi kan derfor nulles ut.

Hvis du for eksempel sparer penger i Boligsparing for Ungdom (BSU), kan sparerentene dine gå opp.

– Alle renter stiger parallelt med styringsrenta, sier Lommerud. Derfor stiger også sparerentene på BSU-kontoen. 

Avhengig av hvilken bank du har vil du få høyere rente, men ikke nødvendigvis den samme renta som vennen din med BSU i en annen bank har.

• Les også: Studentleder inngikk avtale på vegne av parlamentet – uten å spørre dem
• Les også: 1 av 3 studenter har alvorlige psykiske plager