– Ikke rart at lærerutdanningene har de minst fornøyde studentene

Studenter som skal bli grunnskolelærere og lektorer er de minst fornøyde studentene på landsbasis.

Det kommer fram i tallene Studiebarometeret som ble gjort tilgjengelige denne uken. Når det gjelder «overordnet tilfredshet», havner grunnskolelærer og lektor nederst av fagretningene, tett etterfulgt av sykepleie.

Undersøkelsen har hvert år siden 2013 blitt gjennomført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) på vegne Kunnskapsdepartementet.

Ønsker tydeligere profesjonsfokus

At lærerstudiene kommer dårlig ut av undersøkelsen kommer ikke som en overraskelse for Lars Strande Syrrist, leder for Pedagogstudentene.

– Det er ikke rart at lærerutdanningene har de minst fornøyde studentene når studiet gang på gang blir nedprioritert. Studiene har rekordlave søkertall, høyt frafall gjennom studiene og overgangen fra student til lærer kan oppleves som voldsom, sier Syrrist og legger til:

– Derfor trenger vi mer profesjonsrettede lærerutdanninger, gjennom blant annet god praksisopplæring.

Amalie Fogtmann Horpestad, som går tredjeåret på lektorprogrammet i engelsk ved Universitetet i Bergen (UiB), deler ønsket om bedre praksisopplæring. Spesielt etterlyser hun forbedret samhandling mellom praksis og normal undervisning. Hun mener studiet nå preges av dårlig organisering rundt praksis.

– Fagene går som normalt mens man er i praksis, slik at man må ta igjen forelesninger når man er ferdig i praksis. Kombinert med dårlig kommunikasjon mellom de ansvarlige for lektorprogrammet og de som er ansvarlige for fag gjør at man både går glipp av forelesninger og må ta igjen fag.

Leder for lektorsenteret ved Universitet i Bergen, Endre Otto Brunstad, har forståelse for Horpestads frustrasjon. Han peker på at lektorutdanningen går på tvers av fakultet og institutt og at dette leder til en krevende samhandling.

– Det er ingen andre programmer ved UiB som er så komplekse og kompliserte som lektorutdanningen. Det er likevel ingen unnskyldning for at det blir rapportert om kollisjoner mellom praksis og undervisning, skriver Brunstad i en e-post til Studvest. 

Yrkesfjernt studieløp

Studiebarometeret avslører at lektorstudentene er aller minst fornøyde med at undervisningen de får er lite yrkesrelatert, og i liten grad forbereder dem på arbeidslivet som lærere.

Det kjenner Horpestad seg igjen i.

– Praksis er veldig gøy og relevant. Men når det gjelder mange av fagene vi må ta, ser jeg ikke noen relevans til arbeidslivet, selv om de kan være interessante. Mye av innholdet i fagene vi er nødt til å ha er lite relevante for det vi lærer bort til elever på videregående.

Hun trekker fram at hun som lektorstudent i engelsk er nødt til å ta fag om irsk-engelsk. Horpestad etterlyser her større grad av valgfrihet i studieløpet:

– For meg som skal bli engelsklærer, ville det vært nyttig om jeg kunne mer om politikk, og spesielt amerikansk politikk. Så valgfriheten til å lære om sånne ting skulle jeg ønske jeg hadde.

– Et kaotisk studieløp

I mange år har det vært snakk om lav rekruttering av lærere, og en potensiell lærermangel. Syrrist fra Pedagogstudentene mener det ikke er rart at det er et debattema, og begrunner det med lignende opplevelser som de Horpestad oppgir:

– Når lærerstudenter opplever et til tider kaotisk studieløp, underfinansiert praksis og en utdanning som er for langt unna yrkesrealitetene så er det ikke rart at rekrutteringen går ned, utdyper Syrrist.

Det er en forklaring Endre Otto Brunstad ved lektorsenteret kjenner seg lite igjen i.

– Vår lektorutdanning har gode søkertall, og frafallet i lektorutdanningen har gått ned, mens gjennomføringen har gått opp de siste årene. Det er altså flere positive tendenser.

Videre legger Brunstad til at UiB arbeider systematisk med prosjekter for å forbedre utdanningsprogrammet, spesielt rettet mot praksisopphold.

• Les mer: Nyhetsportrett med Arild Hermstad: – Du får alltid bedre råd når du vokser opp, men du har ikke like god tid
• Les mer: Kommentar: Stjel oppmerksomheten tilbake