Ingen tar opp flere eksamener enn jusstudentene

Det juridiske fakultet har allerede innført en begrensing på antall ganger studentene kan ta opp eksamen. Det er en praksis fakultetet er helt alene om på UiB. Jusstudentene kan kun gjenta fire beståtte eksamener i løpet av det 5-årige studieprogrammet før det er stopp.

En ond sirkel

Visedekan for utdanning ved Det juridiske fakultet, Halvard Haukeland Fredriksen, mener at karakterpresset blant studentene stammer fra arbeidslivet.

– Det er en veldig uheldig praksis som skaper en ond sirkel. De som tar opp eksamener, får i hvert fall i en del tilfeller bedre resultater. Det gjør at vitnemål blir bedre enn de ellers ville vært. Videre blir konsekvensen at listen heves for alle.

– Det er enkelt for arbeidsgivere å sortere søkere basert på karakterer, i stedet for mer ressurskrevende rekrutteringsprosesser. Det er mange andre ting enn karakterer som bør telle, men vi opplever deler av arbeidslivet som veldig konservativt når det gjelder dette, forteller Fredriksen.

Visedekanen sier at det er utfordrende når arbeidslivet i så stor grad vektlegger gode karakterer. Han mener det er uheldig bruk av tid for både studenter og universitetet at såpass mange prøver å forbedre karakterer marginalt. Fredriksen sier likevel at fakultetet har forståelse for at studentene vil ta opp eksamener.

– Hva er løsningen på problemet?

– For jussutdanningen er hovedutfordringen å få arbeidslivet til å legge mer vekt på personlige egenskaper. Hvis man får det det til, tror vi at behovet for å ta opp eksamener vil avta.

Karakterer spiller mindre rolle

Ved Det medisinske fakultet er det få studenter som tar opp beståtte eksamener. Visedekan for utdanning ved fakultetet, Marit Øilo, sier at karakterer i liten grad blir lagt vekt på i arbeidslivet.

– Hovedmålet for våre studenter er å få autorisasjon. Når de etter hvert søker jobb, blir de kalt inn på intervju basert på autorisasjon og gjerne hva de har av annen erfaring, som deltakelse i interesseorganisasjoner, tillitsverv og arbeidserfaring. Karakterer spiller mindre rolle i den settingen. Det gjelder primært for farmasi, odontologi og medisin.

Øilo forteller at det er noen små grupper som tar opp eksamener ved fakultetet.

– Vi har et bachelorprogram i ernæring, hvor det kreves C i snitt for å komme inn på masterprogrammet. Der ser vi at det er noen som tar opp eksamen. Vi har også noen masterprogram hvor de må ha relativt gode karakterer, dersom de har ambisjoner om å ta ph.d.

Støtter rektors boikott

Regjeringen la i høst frem et forslag om eksamensavgift for studenter som ønsker å ta opp allerede beståtte eksamener. Senere meldte rektor Margareth Hagen at UiB motsetter seg regjeringens forslag.

Fredriksen mener det er uheldig om lommeboken skal avgjøre om man kan ta opp en eksamen eller ikke.

– Vi er bekymret for at en slik avgift vil få uheldige sosiale konsekvenser. Vi synes at rektors argumentasjon er fornuftig. Det er bra om man ikke velter den regningen over på studentene, sier Fredriksen.

Øilo stiller seg også bak rektors ønske om å droppe avgiften.

– Det er et såpass lite problem ved fakultetet. De som har behov for det, bør få lov til å ta opp eksamen uten å betale. Det finnes andre måter å tjene inn de pengene på.