Innfører muntlig forsvar av masteroppgaver for alle jusstudenter: ­­­- Irriterende lite informasjon

Fra og med 2025 skal alle masterstudenter ved det juridiske fakultet forsvare masteroppgaven sin muntlig. Det forteller studiedekan ved fakultetet, Halvard Haukeland Fredriksen.

­­– Vi har allerede innført det for de store masteroppgavene som skrives over et helt år. Det har vi praktisert i to semestre allerede, med gode erfaringer. Så har vi altså også vedtatt, men enda ikke fått implementert, at det skal innføres også på de vanlige, små masteroppgavene som går over et semester, sier Fredriksen.

Ifølge studiedekanen er det relativt få studenter som skriver den store masteroppgaven, og anslår at om lag 90 prosent av studentene skriver den vanlige, mindre masteroppgaven.

Lite informasjon

Blant studentene selv har det så langt vært noe forvirring om det nye vedtaket og hvem det vil omfatte.

Celine Trollsås (27) er på sitt fjerde år som jusstudent. Hun fikk høre om det nye vedtaket like etter jul.

­­– Det har vært litt irriterende lite informasjon, og jeg føler ikke jeg vet helt hva det kommer til å gå ut på og når det vil innføres i praksis, sier hun.

For egen del ser hun på det som uproblematisk å presentere og forsvare masteroppgaven muntlig, men ser både fordeler og ulemper med at det innføres.

­­– Med et muntlig forsvar må man stå for det man har skrevet. Samtidig er det jo også en ekstra ting å tenke på, i tillegg til selve skrivingen, sier Trollsås.

Henrik Aksnes (24), som er 2.års student, ser i likhet med Trollsås heller ingen problemer med muntlig forsvar av masteroppgaven.

­­– Jeg tror det skal gå greit å håndtere. Jeg føler jeg presterer bedre muntlig enn skriftlig. Det er veldig viktig å kunne masterstoffet sitt godt, og det er jo vanlig praksis med muntlig forsvar på andre fakulteter, påpeker Aksnes.

Et spørsmål om ressurser

Det er også studiedekan Fredriksen klar over.

­­– Vi er klar over at det er helt vanlig ved andre fakulteter, og har egentlig alltid ment at det bør være sånn. Men det har alltid vært et spørsmål om penger og ressursbruk, forteller han.

Årsaken til at fakultetet nå evner å gjennomføre muntlige forsvar for samtlige masterstudenter, handler om mulighetene digitale løsninger gir. Den muntlige presentasjonen og dialogen med sensorene vil nemlig foregå ved hjelp av digitale plattformer, som for eksempel «Teams» og «Zoom».

­­­– Vi ser for oss at det muntlige forsvaret vil ta omtrent én time, etterfulgt av en samtale med sensorene om oppgaven og hvordan studentene har jobbet med den. Så settes det en endelig karakter til slutt, forklarer Fredriksen.

Han tilføyer at det aller beste ville vært å gjennomføre seansen fysisk, men at det vanskelig kan gjennomføres med eksterne sensorer fra hele landet.

­– Vi har ikke ressurser til å fly inn alle de eksterne sensorene som kreves. Det ville også hatt en klimaside ved seg, påpeker han.

Kommer for å bli

Fredriksen bekrefter at praksisen med muntlige forsvar, når den innføres i løpet av 2025, er kommet for å bli.

­­– Dette er noe alle studenter skal igjennom, og det vil ikke være mulig å få fritak, sier han.

Studiedekanen har forståelse for at enkelte studenter kan oppleve det som skummelt og ubehagelig, men mener fordelene er mange.

­­– Jeg tror det er veldig bra at de får den muntlige erfaringen her på fakultet, slik at ikke første gang de presenterer et arbeid muntlig er i en rettssal. Det er dessuten en mestring for studentene å få lov til å forsvare arbeidet sitt muntlig, sier han, og legger til:

­­– Så er det ikke til å stikke under en stol at det også har en side mot kunstig intelligens og ChatGPT. Det gamle systemet hvor to sensorer vurderer en tekst, men med lite informasjon om hvordan den har blitt til, kan være et problem. Vi trenger den dialogen med studentene om hvordan de har jobbet med kunstig intelligens i oppgaven, påpeker han.

Bedre rettssikkerhet for studentene

Avslutningsvis håper studiedekanen også at den nye ordningen vil resultere i færre karakterklager.

­­– Vi tror studentenes rettssikkerhet blir bedre ved at de får snakke med sensorene og forklare oppgaven. I tillegg får man også en begrunnelse som gjør at man kanskje skjønner hvordan sensorene tenker i forhold til vurdering og karakter, sier Fredriksen.

Det er 2.årsstudent Frida Haxthow (23) enig i.

­­­– Personlig er jeg ikke så fan av muntlige presentasjoner, men jeg ser jo muligheten for at man kan trekke seg selv opp karaktermessig. Det er en fin mulighet til å vise sensorene hva man kan, sier hun.