– Jeg hadde litt problemer med å slutte å være student

– Du byttet jobb fra FHI til Norce 1. oktober. Hvordan har det vært?

– Beslutningen ble tatt rundt påsketider, så jeg har hatt god tid til å forberede meg. Selve byttet har vært veldig spennende, jeg har vært så heldig at jeg allerede har fått være med på jubileumsfeiring hos Norce både i Stavanger og her i Bergen.

– Hvordan var jobben som direktør for Folkehelseinstituttet (FHI)?

– Det er en jobb jeg var veldig begeistret for. Jeg fikk brukt mye av det jeg har lært gjennom livet, samtidig likte jeg å arbeide med kollegene mine. Jobben handlet om alt fra kriseberedskap mot smittsomme sykdommer og håndteringen av andre kriser, som for eksempel kjemikalieutslipp, til forskning som kan understøtte politiske beslutninger.

– Jobb-byttet betyr mer tid i Bergen – hva tenker du om det?

– Jeg er veldig glad i Bergen og har vært her mye de siste 30 årene, også i forbindelse med FHI-jobben. For meg er Bergen en viktig by i livet, men nå også enda mer arbeidsmessig.

– Du er også tilknyttet Universitetet i Bergen som professor II ved institutt for global helse og samfunnsmedisin, hva innebærer det?

– Det har jeg vært siden 2012 og det betyr at jeg underviser medisinstudenter og forsker. 

– Hvordan har det vært å undervise studenter?

– Kjempegøy! Jeg er alltid litt spent på hva de synes, og blir veldig glad når studentene stiller spørsmål eller sender en kritisk melding i blant. 

– Du har hatt et spennende liv også i yngre dager, du bestemte deg for å ta første året av videregående samtidig som du reiste rundt i Europa. Kan du fortelle litt om opplevelsen?

– Det er veldig hyggelig å bli spurt om dette, ettersom det er 50 år siden. I 1973 skulle jeg starte på vgs, men jeg hadde egentlig et større ønske om å lære verden å kjenne litt bedre først. Helgen før skolestart hadde jeg vært på en fest med noen venner av meg som hadde bestemt seg for å lage en skole selv. De skulle kjøpe en liten buss, reise rundt i Europa og lære språk og fag underveis på reisen. Mange var kritiske til ideen, men jeg bestemte meg for at jeg ville bli med på «det rullende gymnas». Planen var å jobbe det første halvåret og møtes for å ha skole to kvelder i uka og på lørdagene. Så jeg fikk en jobb i et shippingfirma den høsten. Etter nyttår reiste vi ut i Europa.

– Var det vanskelig å arbeide med skole og reise rundt?

– Jeg var den eneste som gikk i førsteklasse, så jeg måtte lese alt selv og være ganske disiplinert. Fagene gikk greit, men det vanskeligste var at jeg ble satt til å være kasserer i gruppa. Vi hadde så lite penger, så det var en skikkelig opplæring for meg å få så mye ansvar.

– Du var jo veldig ung, var du noen gang redd på turen?

– I dag ville jeg vært mye mer redd, men jeg kan ikke huske at jeg bekymret meg så mye, det var vel mer slitsomt. Men det var én gang da vi bodde i nærheten av Cannes og to av oss skulle haike, at vi ble redde og kastet oss ut av bilen i et lyskryss og løp. Men jeg vet ikke om det egentlig var noe å være redd for. 

– Hvordan var din studietid?

– Jeg var veldig glad i å være student, og hadde litt problemer med å slutte å være det. Jeg var begeistret allerede da jeg tok forberedende, så begeistret at jeg begynte å studere filosofi i noen uker, men jeg fant ut at jeg ønsket å gjøre noe som var litt mer konkret, åpenbart og direkte relevant for samfunnet. Jeg studerte sosiologi et år, men så søkte jeg på medisin og kom inn. Det var så mye annet jeg hadde lyst til, så jeg ble nesten fortvilet. Jeg var også redaktør i Æsculap, et magasin for norske medisinstudenter, i tre år. 

– Hvordan var du som student?

– Som student var jeg en ivrig og engasjert person, som hadde mange baller i luften. Blant annet tegnet jeg en del, og lagde plakater for en tverrfaglig kvinnegruppe og var med i medisinerforeningen. Jeg var også studentrepresentant på fakultetet. 

– Du studerte på Universitetet i Oslo, men vurderte du noen gang å studere i Bergen?

– Nei, og det synes jeg er rart at jeg ikke gjorde. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, fordi både Bergen, Tromsø og Trondheim er utrolig fine studiebyer. 

– Har du ett (eller flere) råd til dagens studenter?

 – Det er viktig å engasjere seg i fagene, men også å engasjere seg utenfor fagene og stille spørsmål om hva skal de brukes til – hvilken betydning fagene har for mennesker, samfunnet, kloden og fremtiden.

– Oppfatter du deg selv som en korona-kjendis?

– Jeg tenker ikke på det, men opplever det jo. Det er fint og det har vært en positiv opplevelse for meg å være «korona-kjendis». Da vi jobbet med koronapandemien, var jeg opptatt av at folk og mange som ellers ikke var interessert skulle vite hvem jeg var, fordi det var viktig å nå fram med budskapet. 

– Blir du ofte gjenkjent på gata?

– Ja, men det har roet seg. Det er hyggelig å bli gjenkjent og jeg liker godt å snakke med folk. Likevel er det deilig å ikke bli gjenkjent på gata også. 

• Les mer: Vil heller ha studentfrivillighetsrom enn bokhandel
• Les mer: Så mye betaler Raftostiftelsen sine praktikanter