– Jeg savner å gjøre de tingene som ikke er så institusjonalisert, som å kle meg ut som Freud på Sydneshaugen

– Du satt jo fyr på Oslo-Bergen debatten, da du i et intervju uttalte at du syntes naturen i Oslo var «puslete». Har du fått et bedre forhold til byen siden da?

– Altså, jeg fikk jo et dårligere forhold til Oslo på grunn av det intervjuet. Jeg svarte bare på det faste spaltespørsmålet om hva jeg liker minst med Oslo. Da tenkte jeg at det var ganske snilt å si naturen, for alternativet er jo ofte å si menneskene, og det er jo i hvert fall slemt og noe jeg ikke hadde ment heller. Men da kom det en følelsesreaksjon som overrasket meg.

– Hvordan da?

– Jeg var på Svalbard med ganske dårlig dekning da jeg mottok en melding fra en venninne som advarte meg mot sinte Osloboere. Men det er jo forståelig også, for identiteten og hvor du kommer fra har veldig mye med følelser å gjøre. Men jeg tenker at hvis man prøver å være bittelitt objektiv, så er det jo sant.

– Blir du fornærmet når folk sier noe negativt om Bergen, da?

– Nei, jeg er jo sammen med Mímir Kristjánsson fra Stavanger og han slenger jo drit om Bergen hele tiden, så akkurat det tåler jeg.

– Hvordan var studietiden din her i Bergen?

– Jeg er jo fra Bergen, så etter videregående valgte jeg først å flytte til Bodø for å studere historie og oppleve en ny by. Jeg hadde egentlig mest lyst til å studere litteraturvitenskap, men det turte jeg ikke fordi jeg følte at det ikke var så lett å se hva det kunne brukes til. Men så kom jeg jo frem til at jeg må gjøre det jeg har mest lyst til, så etter to år i Nord-Norge flyttet jeg tilbake til Bergen, og hadde en veldig kjekk studietid her. 

– Du valgte til slutt å studere litteraturvitenskap på UiB, og begynte til og med på en doktorgrad, har du noen planer om å fullføre den?

– Jeg tenker jo av og til på det, men det blir jo litt hardt om jeg skal gå tilbake. Samtidig kan jeg savne det litt, de gangene jeg er lei av politikken. For det er jo noen dager det ikke er så gøy med politikk, og da er det kjekt å vite at jeg kan holde på med noe helt annet, og at jeg har permisjon fra stipendiatstillingen. 

– Er det noe du savner med studenttilværelsen?

– Jeg savner at jeg hadde så mye tid. Jeg brukte mye tid på politikk da også, men jeg var ikke heltidspolitiker så det var ikke like mange krav til meg. Det var så mange morsomme ideer og prosjekter ved siden av studiene. Jeg savner å gjøre de tingene som ikke er så institusjonalisert, som å arrangere temafester der vi kledde oss ut som Freud på Sydneshaugen skole. Vi hadde fagkritiske dager der vi fant på mye rart. 

– Hvor var det du tilbrakte mest tid som student?
– Jeg har tilbrakt mye tid på Høyden og HF-fakultetet. Men det er litt vanskelig å huske hva som var studenthverdag og hva som var doktorgradsstipendiatstillingen iblant. 

– Hva med favorittbar i studietiden?
– Legal. Også er Ad fontes er en skjult perle, med Bergens billigste øl og den beste utsikten utover fjorden.

– Har du noe forhold til Kvarteret da? Jeg vet ikke om du har fått med deg deres millionunderskudd?

– Ja, det er jo dugnadsdrevet, og ikke en pengemaskin kanskje. Det var jo mange politiske møter der. Jeg satt faktisk et år i Studentparlamentet, litt mot min vilje egentlig, for de som var foran meg på listen trakk seg. Mange av møtene med studentpolitikken var på kvarteret, så det har blitt noen sene kvelder der, ja. 

– Hvis du kunne gi et tips til deg selv som student, hva ville det vært?

– Det er et tips som ikke bare er til meg selv som student, men også til meg selv som tenåring kanskje. Og det handler om å ikke være så opptatt av utseende. Ikke at jeg var så opptatt av det, men jeg har nok brukt mye av livet mitt på å ha dårlig selvtillit. Jeg tror studenter ofte kan føle seg litt alene, og da kan destruktive tanker komme litt lettere. Jeg var singel i åtte år liksom, hele min studietid i Bergen. Jeg bodde ti ulike steder, hadde ikke fast jobb og alt det der. Det som hjelper mest da, er å ha et slags større prosjekt, for eksempel politisk eller å være engasjert i en studentorganisasjon. Det å fokusere på noe større enn deg selv rett og slett. 

– Opplever du noe utseendefokus i politikken?

– Jeg tror folk liker politikere som ikke bryr seg for mye om det, for det har ikke noe med politikk å gjøre. Så hvis man jåler seg litt mye, som sikkert jeg kan så kan gjøre av og til, så kan jo det ta oppmerksomheten litt bort fra politikken. Men da jeg studerte i Bergen hadde jeg lilla hår en periode og jeg klippet også bort alt håret på et tidspunkt. Men det er jeg litt mer forsiktig med nå, for jeg er redd for at det blir for ugjenkjennelig. Og folk må kjenne igjen deg i politikken, så akkurat det er jo litt kjedelig.

– Politikere velger ofte farge på klærne sine ut i fra partiet sitt? hvordan synes du det er?  

Jeg har jo en rød kåpe jeg er veldig fornøyd med. Jeg liker godt rødt fordi det er en veldig intens og underlig farge. Jeg liker litt sterke farger. Det er kleskode på Stortinget, men det er flere anbefalinger om tradisjonelle farger. Det tolker jeg som jeg vil, rosa kan for eksempel være en tradisjonell farge.

Les flere nyhetsportrett:

• Knut Arild Hareide: – Jeg har faktisk drukket alkohol én gang
• Hedvig Hjertaker: Gikk til Sydpolen alene for å bearbeide sorgen