– Jeg var generelt ikke en god student

– Hvordan synes du studentlivet i Bergen var?

– Helt fantastisk. Bergen er jo helt objektiv Norges beste by. Nå er det 40.000 studenter, og det er nok til å fylle hele Åsane bydel. Det er ganske illustrerende. Det jeg syntes var fint når jeg gikk på universitet, og som få andre byer i Norge kan skilte med på samme måte, er at veldig mye av studentlivet foregår på ett sted. Det å både bo og studere og leve i byen syntes jeg var helt fantastisk.

– Hadde du et favorittsted å dra ut i Bergen? 

– Bare ett? Jeg var veldig glad i å dra ut, jeg. Vi var mye på Kvarteret, så jeg tror jeg må velge det.

– Hva er det beste med Bergen?

– Folkene. Fordi bergensere har selvironi og sarkasme og enormt mye temperament. Men vi klarer å forholde oss til det temperamentet på en humoristisk måte. Også brenner folk for byen sin. Det tror jeg folk gjør de fleste steder, men jeg liker å tro det er ekstra intenst i Bergen. 

– Har du bodd noe annet sted?

– Nei.

– Audun Lysbakken og Une Bastholm trakk seg nylig som partiledere blant annet på grunn av et ønske om mer tid til barna. Har du merket noe på hvordan det er å være småbarnsforelder og jobbe så intenst med politikk?

– Når man får barn så er det mye som forandrer seg, og plutselig er det noe helt andre enn deg selv som er den viktigste i livet ditt. Jeg mener vi har en lang vei å gå for å gjøre det enklere for småbarnsforeldre å være i politikken. 

– Hvordan da?

– Jeg er bekymret for den utviklingen vi ser i mange kommuner, hvor det er vanskelig å rekruttere småbarnsforeldre og særlig unge kvinner til lokalpolitikken. Det tror jeg er en kombinasjon av at vi ikke er gode nok til å planlegge møtene, men også hets og trusler og uakseptabel oppførsel fra litt for mange. 

– Hvordan er det å være ordfører i en bergenspolitikk som ikke har vært helt i vater det siste?

– Bergen er Norges Napoli. Det handler ikke bare om politikken, men om temperamentet og lynnet også. Jeg tror at når denne salen er fullsatt under bystyremøtene, så sitter det 67 mennesker som alle brenner for sine saker, og som mener at det de står for gjør Bergen til en bedre by på ulike måter. Det har jeg veldig respekt for. Også har sammensetningen av bystyret denne perioden gjort det vanskeligere å finne samarbeid og stabilitet. 

– Har du noen gode historier fra studietiden?

– Jeg begynte jo egentlig å studere arabisk. Det er et veldig vakkert språk med fantastisk musikk og dans, og jeg har reist mye i Nord-Afrika. Vi var ikke så veldig mange som endte opp med å bli på det arabisk-studiet og jeg fullførte jo heller ikke selv, men det å være en del av et ganske lite studentmiljø hvor alle var genuint opptatt av de samme temaene, var veldig fint. Jeg tror ikke det er så veldig mange steder hvor du nødvendigvis finner folk som har den samme lidenskapen for hummus og vannpipe kombinert. 

– Hvordan er arabiskferdighetene dine nå?

– Knallgode! Neida, de er ikke gode i det hele tatt. Jeg fullførte som sagt ikke den bachelorgraden. Jeg var generelt ikke en god student, jeg må innrømme det.

– Er det noe du har tatt med deg fra å være student til å nå være ordfører?

– Jeg ble jo boende i byen da. Verdien av å ha et sosialt liv og engasjere seg er kanskje noe av det viktigste synes jeg. Jeg må innrømme at jeg ikke var den beste til å engasjere meg i studentorganisasjoner. Jeg brukte fort veldig mye tid på AUF og arbeiderpartiet, særlig etter 22. juli. I ettertid har jeg jo skjønt at det å bruke tid på studentorganisasjonene og det å være frivillig er utrolig givende for mange. Hvis jeg skulle gjort noe på nytt så hadde jeg brukt mer tid på sånt. 

– Hvordan var det å være i AUF etter 22 juli?

– Det var veldig meningsfylt, for mange av oss mistet jo, ikke bare medlemmer, men veldig nære venner og folk vi tilbrakte veldig mye tid med. Og vi var veldig unge. Det å stå opp for verdiene og kjempe kampene vi hadde hørt våre venner snakket om, det virket som den eneste meningsfulle tingen å gjøre. 

– Over til noe helt annet, har du noen tips eller råd til studenter?

– Husk at det å ha et godt liv er viktigere enn karakterene. Jeg mener det veldig bestemt, og jeg er kjempebekymret for alle de unge menneskene som sliter psykisk akkurat nå. Jeg tror i kombinasjon av ensomheten vi så under korona, press om å prestere i alle mulige sammenhenger og det å oppnå gode nok karakterer, totalt sett blir en cocktail som er veldig veldig krevende for mange. Jeg tror oppriktig det å investere i et godt sosialt liv og det å ha det godt med seg selv, er uendelig mye viktigere enn det å jage de A-ene til enhver tid.

• Les også: Stor sentrumsbygning kan bli nye studentbustader
• Les også: Andrea Nesvik Voss er ny studentparlamentsleder