Jusstudenter fikk resirkulerte eksamensoppgaver

For noen av studentene som tok faget JUS121 denne våren var det noe kjent med oppgavene de fikk utdelt til årets hjemmeeksamen: Tre av syv spørsmål på eksamenen ble også gitt på fjorårets kontinuasjonseksamen, og har etter det Studvest kjenner til vært brukt i undervisningen i minst én arbeidsgruppe. 

Ulike vilkår

På grunn av at spørsmålene var identiske skal flere studenter ha benyttet seg av en tidligere A-besvarelse som har blitt delt rundt.

– Dette er uheldig. For oss er det viktig at alle studentene stiller med like vilkår under eksamen, sier leder av Juridisk studentutvalg (JSU), Vegard Fosso Smievoll.

Fakultetet opplyser om at disse oppgavene skal ha utgjort om lag 25 prosent av karakteren.

Oppstyr

Blant dem som tok eksamenen var jusstudent Trym Portvik. Han opplevde at det ble mye styr under eksamenen og publiseringen av sensuren.

– Det ble unødvendig mye styr fordi noen studenter forsøkte å få tak i A-besvarelser fra fjoråret, sier han.

Portvik mener det er overraskende at noen av de samme oppgavene ble gitt. Han tror likevel ikke at det har ført til at noen fikk en veldig stor fordel.

–Vi studenter kunne likevel vært spart for mye styr og forvirring dersom universitetet hadde laget nye oppgaver, sier han.    

Portvik er ikke den eneste studenten som har reagert på saken. Flere jusstudenter har tatt kontakt med Studvest og gitt uttrykk for frustrasjon over fakultetets håndtering av saken, men ingen av disse har ønsket å fremstå med navn.

• Dekan på jussen holder ikke ord

– Ikke en fordel

Bjørnar Borvik, førsteamanuensis og visedekan ved Det juridiske fakultet, bekrefter at studenter har hatt tilgang til en A-besvarelse fra fjoråret, men avviser at dette kan ha gitt noen særlig fordel.

–Spørsmålene som er stilt vil ha god dekning i pensum. Det vil derfor ikke nødvendigvis være en fordel å ha tilgang på en studentversjon av hvordan disse spørsmålene håndteres i kurslitteraturen, sier han.

Han påpeker også at han ikke har sett noe sammenfall mellom A-besvarelsen som har sirkulert og besvarelsene som ble levert.

Avviser formell feil

Borvik forteller også at det ble gjort en avveining på forhånd om hvorvidt de skulle bruke eksamensoppgaver fra fjoråret.  

– Det ble foretatt en faglig vurdering, hvor emneansvarlig og oppgaveutvalget mente at spørsmålene var så gode at de burde brukes på nytt.

Borvik medgir at det kanskje ikke er heldig å drive gjenbruk på denne måten. Han mener likevel ikke at det kan kalles en formell feil, slik flere studenter har hevdet, blant annet gjennom den anonyme ytringsappen Jodel (se skjermdump i bunnen av saken).  

– Det ville nok heller vært en formell feil dersom det ikke hadde blitt foretatt en vurdering av oppgavene på forhånd, sier han.

Tas opp i juni

Saken tas nå opp i fakultetsledelsen og skal diskuteres i fakultetsstyret 6. juni. I forbindelse med dette har Juridisk studentutvalg jobbet med å finne en løsning.

– Sammen med studentrepresentantene i fakultetsstyret har vi foreslått en løsning der alle studentene frivillig kan ta kontinuasjonseksamen, uten at det teller på gjentakskvoten, sier JSU-leder Fosso Smievoll.

Han forteller at han håper fakultetsstyret går med på dette, fordi det er viktig at studentene har tillit til sensuren.

Visedekan Borvik er imidlertid skeptisk til en slik løsning.

– Studentene som eventuelt har fått en fordel av å hatt tilgang på en tidligere besvarelse, vil i alle tilfeller ikke ta eksamen på nytt. Studentenes forslag er derfor ikke egnet til å oppheve denne, mener han.  

Annullering eller ignorering

Ifølge Borvik er det eneste aktuelle handlingsalternativet derfor å annullere hele eksamenen, fremfor å bare annullere noen besvarelser.

– Men siden vi mener at det ikke er gjort en formell feil, tror jeg heller ikke at en annullering er aktuelt, slår han fast.

Johanne Spjelkavik, seniorrådgiver ved det juridiske fakultetet ved UiB, mener heller ikke at det er nærliggende å tro at eksamenen vil bli annullert.  

– Per nå er ingen av kriteriene for annullering av en eksamen konstantert oppfylt.

Dersom utfallet av møtet blir en annullering av eksamen, mener Spjelkavik at det klart ville være en ulempe for studentene, men at det vil være overkommelig å løse.

• Les også: Eksamenstrøbbel på jussen

Ikke lovbrudd

Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved fakultetet, sier at han ikke tror en eventuell klage på dette grunnlaget vil vinne frem.

Han forklarer at for at et sensurvedtak skal oppheves, må det etter Universitets- og høyskoleloven være gjort en «feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne».

– Man kan selvsagt diskutere om det er kritikkverdig å gi de samme oppgavene som året før, men det er klart nok ikke snakk om noe lovbrudd her, sier han.

Bernt har i sin tid vært med på å utforme reglene om dette i Universitet- og høyskoleloven, og er regnet som en av de fremste ekspertene på denne.

– I utgangspunktet er det klagenemnda som skal behandle eventuelle klager om formelle feil ved eksamen, men før det skjer, kan fakultetet selv se på saken og vurdere om det vil oppheve sensuren. Men slik jeg har forstått saken, er det nok ikke like aktuelt.