Kjemper for akademisk frihet

IPEN vokste frem etter voldelige sammenstøt med myndigheter og politistyrker i 2018. I demonstrasjoner mot myndighetene, mistet minst 355 mennesker livet og 45 av disse var studenter eller unge. Demonstranter ble i etterkant av protestene holdt i fangenskap og utsatt for grov tortur av myndighetene.

Lederen i Nicaragua, Daniel Ortega, er i dag sanksjonert av USA og EU. Dette har enn så lenge ikke ledet til en forbedret situasjon for landets innbyggere. 

Siden 2022 har organisasjonen jobbet for å sikre studenter og elevers rettigheter og muligheter i Nicaragua. Flere av medlemmene i lederskapet i IPEN har selv blitt utsatt for undertrykkelse av myndighetene og blitt sendt i eksil. I dag bor flere av medlemmene i Romania og Costa Rica.

Besøkte Bergen

I tiden frem til overrekselen av prisen er IPEN på en Norges-turné for å spre budskapet om sitt arbeid. Studvest møtte IPEN en fredagskveld på Det akademiske kvarter.

Elthon Rivera er president i IPEN og gledes over å bli tildelt prisen. Rivera forteller at arbeidet har preget han i stor grad og har innebært mye dedikasjon.

– Dette er en svært stor ære for oss, samtidig er denne prisen en måte vi kan fremme stemmene til tusenvis av studenter som har lidd i stor grad på grunn av diktaturet.

Mayling Cortéz Munguia mener at anerkjennelsen vil bidra positivt til organisasjonens arbeid. 

– Vår mulighet til å støtte personer i nød vil øke. Samtidig vil vi kunne hjelpe enda flere ved å motta denne anerkjennelsen, forteller hun.

IPEN deler også noen av sine personlige erfaringer, tanker og følelser om hvordan livet er når man bor i et autoritært samfunn.

– Landet ditt skal være et sted for frihet, kultur og familie. Det skal være et sted hvor du skal føle deg trygg på å kunne tilegne deg kunnskap på universitetene eller på skolen. I et undertrykkende samfunn lever du i et land du ikke lenger ønsker å bo i, forteller Rivera. 

Videre trekker Rivera frem en problemstilling som har fått større mediedekning i det siste. 

– Du ønsker ikke gå på et universitet kontrollert av myndighetene. De underviser ikke i høyere utdanning, de underviser i indoktrinering. Det er ikke lenger noen akademisk frihet i Nicaragua.

Marco Aurelio Peña deler Riveras syn på dagens situasjonen i Nicaragua.

– Jeg føler ikke lenger jeg kjenner igjen landet mitt, på grunn av det undertrykkende regimet. Det er som «big brother» ut av George Orwell; et samfunn basert på paranoia og frykt. Regimet er fienden til det liberale demokratiet og all form for frihet, forteller Peña.

Livet i eksil

Mer enn 260.000 nicaraguanere har i dag flyktet fra landet som utvikler seg i en mer og mer autoritær retning. Ingen internasjonale organisasjoner har fått tillatelse av myndighetene til å reise inn i landet siden 2018. 

For Peña har det å forlate landet sitt vært en svært smertefull opplevelse.

– Det har vært utrolig trist å forlate landet mitt, hundene mine, huset mitt, venner og familie. Men nå ser jeg på livet i eksil som en mulighet, nå kan jeg hjelpe Nicaraguas studenter. 

Rivera utdyper en bekymring som preger dem som har forlatt landet. 

– En stor bekymring for befolkningen i eksil, er forholdene gjenværende venner og familie i landet lever under. Om de er assosiert med en aktivist eller opposisjonell, finnes det ingen begrensninger mot at de blir mål for myndighetenes angrep, forteller Rivera.

Motarbeidet av regimet

Høsten 2024 innførte den lovgivende myndigheten i Nicaragua en lov som ble kritisert for å være rettet mot landets befolkning i eksil og opposisjon. Loven kan i stor grad ramme IPENs bevegelse og medlemmer. Mayling Cortéz Munguia opplever at denne loven skaper en følelse av utrygghet, selv om de ikke lenger befinner seg i Nicaragua.

– Denne loven kan absolutt påvirke meg, men den kan også påvirke statsborgerskap. En av lovene kan trekke tilbake statsborgerskapet til nicaraguanere og gjøre dem statsløse, forteller Munguia.

Til den dag i dag har mer enn 350 nicaraguanere blitt fratatt sitt statsborgerskap.

Ledelsen i IPEN kommer til å fortsette å arbeide mot undertrykkelse i Nicaragua. De kommer med en klar oppfordring til det internasjonale samfunnet. 

– Vi vet ikke når Sandanista-regimet faller, men innsatsen og støtten fra det internasjonale samfunnet er viktig i kampen mot diktaturet. Vi må gjøre mer som et folk, men det internasjonale samfunnet må også vise mer politisk vilje, uttrykker Peña.

Han kommer med en avsluttende anekdote.

– Alle diktaturer er sterke, til den dagen de faller.