Kjemper om studentenes stemmer
Rektorvalget ved Universitetet i Bergen er i gang. To kandidater stiller til valg.

Tirsdag 18. mars møtte Team Hagen og Team Øvreås til debatt i Storelogen på Kvarteret. Studentparlamentet inviterte til rektordebatt med studentene i fokus.
Tuva Brandy Normanseth, debattleder og leder for Studentparlamentet, starter debatten med et kort definisjonsspørsmål om rektorrollen.
– Rektor skal være en samlende leder for hele universitetet. Både for studentene, teknisk ansatte og professorer. Rektor skal sørge for gode arbeidsforhold, godt utdanningsmiljø, sikre mandat og ha utdanning i førersetet. Rektor skal være med på å produsere de beste studentene og levere den neste generasjonens ledere, starter Øvreås.
– Er du enig Margareth, spør Normanseth.
– Selvfølgelig! Rektorrollen handler om å være det øverste samlende ansikt utad for universitetet, men først og fremst handler det om å være den som arbeider gjennom organisasjonen og studentorganisasjonene for å tilrettelegge og utvikle universitetet til å bli enda bedre, forteller Hagen.
Trivsel, tilhørighet og eierskap
Første tema debattleder Normanseth tar oss inn i, handler om læringsmiljø og studentfrivillighet.
Flere lesesalsplasser er en enighet blant de to lagene. I tillegg kommer omdisponering, sambruk og forlenget åpningstid opp som gode løsninger fra begge parter.
Diskusjonen om studentarealer defineres av trivsel, tilhørighet og eierskap.

Hagen forteller at de ønsker å prioritere alle studentarealene som fører til trivsel og at kafeen på Sydneshaugen skole står først i køen.
Øvreås sier seg enig i at det er viktig at studentene har steder å oppholde seg med kantine- og kafédrift. Hun mener at det må legges enda mer vekt på utviklingen av flere slike områder hvor studentene kan trives.
Tilrettelegging av undervisning
– Hva tenker kandidatene om opptak av forelesning som tilretteleggingsfunksjon, spør Normanseth.
Prorektorkandidat Sigrunn Eliassen forteller at universitetsutforming og tilrettelegging for studenter med spesielle behov står høyt på listen.
– På den andre siden ønsker universitetet å få studentene inn på campus.
Tilbud om opptak av de største forelesningene fører gjerne til at studentene ser forelesningen hjemmefra og ikke tar del i studentmiljøet på campus, fortsetter Eliassen.
– Egentlig mener jeg at undervisning som du bare kan ta opp, ikke er den beste undervisningen vi kan gi, sier Eliassen.
Det er enighet mellom de to lagene om at studenter som har krav på tilrettelegging skal få det. Samtidig er de også enig i at undervisning som man kan ta opptak av, ikke nødvendigvis er den beste.

Prorektorkandidat på Øvreås sitt lag, Endre Tvinnereim, mener spesifikt at forelesning ikke er pdf-filene han presenterer, men interaksjonen som skjer mellom studentene og foreleser i undervisningssalen.
Studenters psykiske helse og ensomhet
– Vi mener at universitetet også har et ansvar for å sørge for at studentfrivilligheten holder seg oppe og at studenter kommer inn i studentfrivilligheten, forteller Normanseth.
Studentenes time er et kjent konsept for studenter på NTNU og NMBU, hvor det settes av én time i uken hvor alle har undervisningsfri på samme tid slik at man kan møte til de frivillige vervene man har.
Tvinnereim uttaler at han ikke er kjent med konseptet, men synes det er spennende og forteller at han har foreslått en lignende løsning tidligere.
Hagen sier seg enig i at det er en spennende idé, men at det er en del logistikk som skal gå opp for et slikt prosjekt.
– Et rikt studentorganisasjonsliv er det viktigste vi kan gjøre for studenttrivsel, psykisk helse og trygghet, forteller Hagen smilende.
Samtalen går over på studentenes psykiske helse og trivsel, hvor velkomstuken trekkes frem som en stor seier for samholdet og inkluderingen på UiB.
Inne på tematikken om psykisk helse trekker Øvreås frem viktigheten av å forebygge, heller enn å reparere. Øvreås ønsker å «tvinge» studentene inn i fellesskapet gjennom praktiske tiltak som forelesesninger og gruppeøvinger med tildelte grupper, for å forebygge utenforskap fra start.
Honorering av studentillitsvalgte
Rundt 250 studenter sitter som tillitsvalgte til enhver tid. Øvreås trekker frem behovet for skolering av tillitsvalgte og honorering, særlig med den økende andelen av studenter som har deltidsjobber ved siden av studiene.
Hagen forteller at det ikke er veldig forpliktende å vurdere å utrede honorering på ulike fakulteter, men at det er sant at det er ulik honorering på de ulike fakultetene og utvalgene. Med ansvar for de sentrale utvalgene, ser Hagen et behov for å utvide dem for å dekke bredden og har nå åpnet opp for et femte medlem i neste arbeidsutvalg.

Årets ord i 2023 var KI-generet
Tvinnereim trekker i debatten frem muligheten for å bruke KI som et verktøy, og forteller at ansatte og studenter stiller likt med kunnskap om KI i dag. Reguleringer av KI er viktig for å sikre kvalitet og forhindre fallgruver, sier Tvinnereim.
Eliassen forteller at KI er problematisk for vurderingsformene som benyttes i dag og at retningslinjer og kommunikasjon vil være viktig fremover, for at studentene skal vite hva de har lov til å bruke.
Hagen fortsetter med å trekke frem at studier må være fremtidsrettet, men at det ikke er noe «one size fits all» når det kommer til bruk av KI i utdanning.
Avslutningsvis får kandidatene holde hver sin appell til studentene.
– En stemme til Team Hagen, er en stemme til studentene!
– Vi kan garantere at vår dør alltid er åpen for studenter som vil dele sine tanker med oss. Det er dere som driver UiB fremover, avslutter Øvreås.
Du kan avgi din stemme på https://valg.uib.no frem til 27. mars klokken 12.00.