Kjønnsfordelingen ved høyere utdanning: – En vesentlig samfunnsutfordring

På begynnelsen av 1970-tallet var 60 prosent av studentene i høyere utdanning menn. I dag utgjør de kun 40 prosent av studentmassen. 

For femti år siden var det likevel kun ti prosent av alle unge voksne mellom 30 og 39 år som hadde fullført utdanning – 12 prosent menn og 8 prosent kvinner. I dag har cirka 50 prosent av alle unge voksne fullført høyere utdanning.

– Det betyr at kjønnsforskjellen utgjorde cirka fire prosentpoeng i 1970 mot cirka tjue prosentpoeng i dag. Kjønnsforskjellen er dermed nesten fem ganger så stor i dag som den gang. 

Det forteller Camilla Stoltenberg. Hun har tidligere vært leder for Stoltenbergutvalget (NOU 2019:3), med oppgave å utrede kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløpet. Nå har hun også vært medlem i Mannsutvalget, som siden høsten 2022 har jobbet med å utrede gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge på ulike områder. 

Stoltenberg mener årets tall fra samordna er som forventet, men likevel urovekkende. Hun mener kjønnsforskjeller i skolen er en vesentlig samfunnsutfordring, og at det bør utformes politikk og tiltak for å redusere forskjellene.

 – Man har vært ensidig opptatt av likestilling for kvinner, og det har det vært gode grunner til. Men så har man glemt å følge med på hvordan det har gått med gutter og menn. 

Skeivfordeling også i Bergen

Mannsutvalgets rapport slo fast at det er stor overvekt av kvinner som tar høyere utdanning på masternivå eller høyere. Utviklingen har vært jevnt økende de siste 45 årene, fra 19 prosent kvinner i 1974 til 60 prosent kvinner i dag. Også på de seksårige profesjonsutdanningene er i overkant 70 prosent kvinner.  

Tall fra studiestedene i Bergen bekrefter det som kommer frem i rapporten: det er sterk overvekt av kvinner på de fleste studiene med høyest karakterkrav. 

– I 10.klasse har 60 prosent av jentene karakterer som er høyere enn gjennomsnittet. Kun 40 prosent av guttene har det. Det innebærer at jentene antagelig har konkurrert ut guttene på mange studier allerede på dette stadiet i utdanningsløpet. 

Ved studiesteder som generell psykologi og psykologi profesjonsstudium, begge ved Universitetet i Bergen, er henholdsvis 82,3 prosent og 79,3 prosent av søkerne kvinner. På medisin ved UiB er kvinneandelen 74,5 prosent, og på odontologi ved UiB er den 85,3 prosent. 

 Listen over de elleve studiene med høyest poenggrense i Bergen, viser at det kun er Økonomi og administrasjon – sivilingeniør ved NHH, Informasjonsteknologi og økonomi (sivilingeniør) ved UiB, og Informatikk ved UiB, som har et flertall av mannlige søkere. 

 – Færre menn enn kvinner er kvalifisert til å komme inn på studiene med høyest karakterkrav. Blant menn som er kvalifisert, ser det ut til at mange velger seg til studier der det ikke er så sterk overvekt av kvinner eller fortsatt er overvekt av menn. De ser ut til å samle seg på enkelte studier som de mest skoleflinke mennene søker, forteller Stoltenberg.

 – Er det så enkelt som at kvinner er smartere enn menn?

– Nei. Det er ingen grunn til å tro at kvinner har høyere IQ eller bedre evne til å gjøre det godt i skole- og universitetsfag. 

Stoltenberg legger til at det likevel kan være grunn til å tro at gutter i gjennomsnitt utvikler seg senere enn jenter i barndommen og gjennom puberteten. Deres skoleferdigheter og evne til å konsentrere seg, også om ting man ikke synes er interessant, er i gjennomsnitt forskjøvet. Det bidrar sannsynligvis til at flere gutter stiller svakere enn jenter i grunnskolen. 

 Et skolesystem for jenter 

– Det er positivt at jenter har blitt heiet fram i utdanningssystemet. Men det er ikke positivt at man utvikler så store forskjeller som de vi har nå. 

Stoltenberg tror en av årsakene til de store kjønnsforskjellene i høyere utdanning, skyldes skolesystemets oppbygning. 

 – I de nasjonale prøvene er kjønnsforskjellene ikke så store, og noen av dem går den andre veien, men det er sannsynligvis også mange sekundære effekter som gjør at gutter gjør det dårligere gjennom skoleløpet, forteller hun og legger til:

– En del gutter (og noe færre jenter) gir opp underveis, tror jeg. De erfarer at de ikke gjør det bra på skolen og identifiserer seg som mindre skoleflinke enn de kunne vært. Dermed svinner kanskje både forventningene til dem, og deres egen motivasjon for å stå på for å gjøre det bedre.

 Mange elever gir tidlig i skoleløpet uttrykk for at de ikke trives på skolen. De fleste av dem er gutter. Det bør det gjøres noe med, mener Stoltenberg.

Vi kan allerede se en del av de langsiktige konsekvensene av skjevfordelingen mellom kvinner og menn i høyere utdanning. Fag som tidligere var mannsdominert har nå blitt kvinnedominert, slik som juss, psykologi og medisin. Helsefag og læreryrker har fortsatt sterk overvekt av kvinner, og mange av yrkesgruppene med høye karakterkrav er kvinnedominerte. 

Det er likevel de samfunnsmessige konsekvensene som ifølge Stoltenberg er mest alvorlige. 

 – Barn møter nesten bare kvinner i barnehage og skole. Pasienter møter ikke tilstrekkelig mange menn. Klienter i rettsapparatet er oftest menn, men vil snart møte langt flere kvinner enn menn som advokater og dommere. 

 Stoltenberg tror vi kan forvente at kjønnsforskjellene vil fortsette å utvikle seg i menns disfavør i tiden fremover. 

 - En slik utvikling vil ta flere tiår å snu med mindre man bruker drastiske virkemidler. Det er for eksempel nå et flertall av kvinnelige leger, men det skjer først mange tiår etter at det ble et flertall av kvinner på medisinstudiet.