– Kommer til å påvirke studentilbudet

Forrige uke ble det kjent at det samfunnsvitenskapelige fakultet går mot 40 millioner underskudd i 2024. Flere ansatte har i etterkant kommet med kritikk av ledelsen og stiller seg undrende til hvordan man «plutselig» kan ha gått så mye i underskudd. 

For å få bukt med underskuddet har ledelsen nå vedtatt en midlertidig stillingsstopp på fakultetet. Dette vil ramme flere av instituttene svært skjevt, mener instituttleder ved sammenliknende politikk, Leiv Marsteintredet.

Kutt i stillinger

– Vi er jo hardt rammet av dette. Og det er absolutt skjevt hvem det er som blir hardest rammet, sier instituttlederen. 

I 2024 skulle blant annet institutt for sammenliknende politikk, økonomi, geografi og sosiologi sette i gang flere ansettelsesrunder. Dette er midlertidig blitt satt på vent. 

– Det er uheldig når vi har flere som går av med pensjon.

Hardest rammet blir institutt for økonomi, hvor tre av deres stillinger fryses og ikke dekkes opp for etter ansatte som slutter eller går av med pensjon. 

Kuttene går hardest utover Ph. d.- og postdoktorstillingene som instituttene tilbyr, fordi de nyutdannede ikke har noen fast stilling å gå til. Dette kan føre til at de nyutdannede søker seg til andre steder, og at SV-fakultetet blir en lite konkurransedyktig arena som mister svært nyttig kompetanse fra sine stipendiater, ifølge instituttlederen.

Marsteintredet peker på de to ansettelserundene som foreløpig har blitt stoppet ved hans eget institutt. En ansettelsesrunde på SV-fakultetet foregår slik at ansettelser går på runde på hvert institutt. Han stusser over at andre institutt i mindre grad rammes av ansettelsesstoppen enn hans eget. 

– Det er også naivt av prodekan Siri Gloppen å påstå at dette underskuddet ikke vil gå utover studenter. Vi må muligens redusere studentenes valgfrihet ved å kutte ned antall emner hvis vi ikke har noen til å undervise dem, og redusere opptaket på studiet for å opprettholde kvaliteten. 

Han peker samtidig på at den raskeste løsningen selvfølgelig er en fullstendig ansettelsesstopp i noen år, men at dette i alt for stor grad vil gå utover undervisningstilbudet til studentene. En bedre løsning er å gi fakultetet noe mer tid på å ordne opp i egen økonomi, slik at sparetiltakene ikke rammer så hardt.

– Underskuddet og de påfølgende stillingskuttene er noe som direkte rammer studentene, på tross av alt som blir sagt. 

Del av et større problem

Ifølge et opprop i Khrono skriver seks professorer om en alvorlig utvikling i akademia. Tidligere forrige uke publiserte førsteamanuensis ved institutt for sammenliknende politikk, Jan Oskar Engene, et Facebook-innlegg hvor han kommer med skarp kritikk av ledelsen. Her peker han på utviklingen oppropet tok for seg som en av årsakene til den pågående «misæren» på sitt eget fakultet.

– I oppropet pekes det på en sviktende ledelse og forfall i akademia, som jeg mener er betegnende også for SV-fakultetet, sier Engene til Studvest. 

Han stiller seg bak påstander om at «sterke akademiske tradisjoner, verdier og normer om åpenhet, integritet, kvalitet og ærlighet undergraves innenfra». Han peker også på oppropets eksempel om at «ledere skjuler og bagatelliserer alvorlige problemer og hindrer innsyn og diskusjon« som svært relevant i dette tilfellet. 

– Ansatte tør ikke å snakke åpent på grunn av frykt, ikke bare for sin egen forskningskarriere, men også for at deres eget institutt vil straffes i ressurstildelingen om man åpent kritiserer ledelsen. SV-fakultetet er ikke noe unntak her, argumenterer Engene.

Han viser til fakultetsstyremøtet 17. april hvor millionunderskuddet kom frem. Han stiller seg svært kritisk til at de konkrete tallene på underskuddet kun var på en PowerPoint sneket inn. Det ble fremmet et ønsket innsyn i presentasjonen, som på stedet ble avslått. Det mener Engene vitner om manglende åpenhet. 

PowerPointen ble riktignok delt i etterkant. 

– Listen over stillinger som er utsatt er derimot ingen steder å finne. Jeg har spurt om innsyn, men ikke fått den innvilget så langt. Sammen med feilaktige opplysninger til media, viser dekan Askildsen en stor grad av manglende ærlighet. 

Videre viser Engene til sitt innlegg under fakultetsmøtet og hans etterlysning kalt «prosjekt gjenreis tillit». Ifølge ham selv trenger SV-fakultetet en ledelse de kan ha tiltro til, som fakultetets fremtid sårt er avhengig av. 

Peker på regjeringen 

– Det eneste vi har bestemt er at vi holder tilbake stillinger frem til nyttår. Selvfølgelig skjønner jeg at folk reagerer når stillinger som er tildelt holdes tilbake, sier Dekan ved SV-fakultetet, Jan Erik Askildsen til Studvest. 

Askildsen påpeker at det ikke er bestemt at noen skal nedbemannes eller oppbemannes, men at mange institutter kun kommer til å bli på normen de hadde av stillinger og ansatte som de har hatt året før. 

– Så er det noen som venter avganger fremover, og så må vi løse de problemene eller ta tak i dem etterhvert. Men vi er fullstendig klar over at det er ulike behov for nye stillinger fremover. 

På spørsmålet om tap av stipendiater, og dermed tap av viktig forskning på SV-fakultetet, poengterer Askildsen at på UIB utdanner de ikke stipendiater direkte for egne stillinger. De utdanner dem for hele samfunnet, og mener at det ikke er en selvfølge at man får jobb hos dem etter endt utdanning.

Han benekter påstandene fra Engene om at han ikke deler all informasjon. 

– Vi deler all informasjon som kan deles. Det tar også noen dager før man svarer på innsynsbegjæringer. Det gjelder heller å informere i riktig rekkefølge, men ingenting er hemmelig og vi skjuler ingenting. 

Askildsen var ikke kjent med oppropet som ble publisert i Khrono, men tar fullstendig avstand fra anklagene når Studvest informerer han om dem. 

– Vi behandler instituttene likt, og jeg oppfatter at vi har en veldig åpen holdning og gode diskusjoner om alle saker. Men vi er underlagt en endring i finansieringssystemet som påvirker oss. 

Dekan Askildsen peker på finansieringsendringen som innføres i 2025 hvor seks finansieringskategorier skal bli omgjort til tre. Askildsen snakker om den generelle innstrammingen som ble gjort under tidligere høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe. 

– Det er regjeringen som bestemmer dette. Dette er ikke noe som er spesielt for oss. Det grunnleggende problemet her er jo at ressursene til universitetet blir mindre fremover. Dette skjer av makrogrunner som regjeringens beslutninger, og dette kan vi ikke gjøre noe med.