Krever nytt Griegakademi

Noen har kanskje sett ham på Nygårdshøyden i høst. Trym Aafløy har nemlig blitt student på det humanistiske fakultet ved UiB. 

– Jeg går en bachelorgrad i historie. Jeg trives med det, og ønsker kanskje å bruke en humanistisk og økonomisk bachelorgrad til noe, sier han til Studvest.

Det hører nemlig med til historien at Aafløy har vært student før. 

– Jeg har en bachelorgrad i markedsføring og markedskommunikasjon fra BI, forteller han. 

Aafløy legger til at han er på universitetet for å studere, og at han ikke deltar på det sosiale. 

– Jeg går på forelesninger og leser pensum. Jeg er her for det faglige og er glad i å lese hjemme eller på biblioteket. 

– To forskjellige verdener 

Aafløy forteller at det er stor forskjell på livet som student og livet som politiker. 

– Det er som to forskjellige verdener. Du presterer på ulike måter. På universitetet måles du etter eksamensresultater, mens i politikken måles du på politiske resultater. Studenten kan leve i sin egen boble. Som folkevalgt blir man eksponert i samfunnet på en helt annen måte, forklarer han. 

Aafløy fortsetter å fortelle fra tiden i politikken: 

– Det er mindre kollegialt i bystyret enn i fylkestinget, og jeg lærte meg at jeg kunne snakke med de fleste, så lenge jeg ikke snakket politikk. Man får veldig mye kunnskap om samfunnet og hvordan demokratiet fungerer gjennom det arbeidet. 

Ifølge den tidligere politikeren er politikken mye mer kompleks enn folk flest tror. 

– De fleste har aldri vært inne i et folkevalgt organ. Prosessene er komplekse, spesielt samspillet mellom politikken og byråkratiet. Jeg opplevde at det var konstant pengemangel. Vi fikk aldri nok penger, sier han.

Som folkevalgt blir man eksponert i samfunnet på en helt annen måte.

Med Griegakademiet som eksempel

For å komme med et eksempel på pengemangelen, trekker Aafløy frem Griegakademiet. Siden det i 2011 ble fastslått at det ikke var akseptable studie- og arbeidsforhold i det gamle bygget, har spørsmålet om nytt bygg vært inne og ute av statsbudsjettet ved flere anledninger. 

I oktober 2022 sa Signe Bjotveit, politisk rådgiver for den nå avgåtte forsknings- og høyere utdanningsministeren Ola Borten Moe (Sp), at en eventuell oppstartsbevilling tidligst kan komme i et 2024-budsjett. 

Den 6. oktober i fjor ble statsbudsjettet for 2024 presentert. Til UiBs store forargelse ble det ikke tildelt midler til byggestart for nybygg denne gangen heller. 

– I Bergen ville vi bygge et nytt Griegakademi. Det ville kostet en lusen milliard. Men de pengene fikk vi ikke, starter Aafløy. 

Tidligere har forsknings- og høyere utdanningsdepartementet opplyst til Studvest at bare de mest nødvendige byggeprosjektene ble prioritert.

– Jeg tror Griegakademiet vil bli bygget. Fordi vi trenger det, og fordi det ville være en forsømmelse av kulturarven dersom det ikke ble noe av. UiB fortjener dette og det er noe universitetet virkelig trenger, sier han. 

Aafløy trekker frem at undervisning, utdannelse og forskning på Griegakademiet er viktig. 

– Grieg er en av de mest betydelige komponistene i historien. Jeg tror ikke regjeringen eller Stortinget kan akseptere å la være å bygge Grieg-akademiet fordi det er for dyrt, sier han. 

Aafløy legger til at akademiet er en såpass viktig kulturinstitusjon i Norge, at de før eller siden må bevilge penger. 

– Jo lengre de venter, desto dyrere blir det.