Kvinnehelse: – Har vært og er fortsatt tabu

– Kvinnehelse har vært et samtaleemne i oppveksten, blant venner, og ble også en interesse på medisinstudiet. 

Det sier Hanna Kosberg Bredin, som har fått ett års permisjon fra medisinstudiene for å forske på livmorkreft. 

Som en del av Bergen Gynekologiske Kreftforskningsgruppe forsøker hun å finne ut om noen pasienter har dårligere sjanse for å overleve krefttypen enn andre.

Gruppen hører til Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, og samarbeider tett med blant annet Harvard University.

Bredin forteller at hun ble en del av prosjektet gjennom forskerlinjen – et tilbud for studenter som åpner opp muligheten for å forske ved siden av studiene.

– Det er mer jobb enn å studere på vanlig måte, men veldig kjekt. Det er kult å ha fått en fot innenfor, sier hun, og legger til:

– Miljøet for forskning på kvinnehelse i Bergen er veldig bra. Jeg tror ikke så mange vet at det skjer fremskritt i fjerde etasje på Kvinneklinikken av høy internasjonal kvalitet.

Unge, friske menn

På medisinstudiet opplevde Bredin at den unge og friske mannen er «malen» for sunne helseverdier i pensum. 

– Det er ganske irriterende dersom en legger merke til det. Jeg tror dette gjenspeiler at det ikke har blitt forsket nok på kvinnehelse.

Bredin mener at det nok er lettere å legge merke til urettferdigheten i det om en selv er kvinne.

Kunnskap om kvinnehelse er ifølge Bredin viktig for velferdsordninger, i allmennmedisin og for at enkeltpersoner skal kunne ha kontroll over egen helse.

– På mange områder prøver man å minske forskjeller mellom kvinner og menn, og vi skal ha det likt. Men akkurat innen helse går ikke det. Der er det forskjeller vi må ta hensyn til, sier hun.

Den unge forskeren mener at mye som angår kvinnehelse har vært, og fortsatt er tabu, eller at det kan oppleves som litt diffust. 

– Jeg har inntrykk av at kvinner har blitt flinkere til å gå sammen og snakke om kvinnehelse, og at dette kan være en grunn til at man ser mer av det i mediene, sier hun.

Bredin tror at de fleste vil være enig i at kvinnehelse er viktig, og forteller at det føles godt å kunne bidra direkte. Om man ønsker mer kunnskap oppfordrer hun til å snakke om temaet og følge organisasjoner som jobber med kvinnehelse.

Talentstipend

Bredin fikk talentstipend på 40.000 kroner fra Sparebank 1 Midt-Norge, etter å ha sendt inn en søknad hvor hun kritiserte kvinnehelse-tilbudet i hjemfylket Møre og Romsdal.

– De sliter med å få kvinner tilbake etter studiene, og har et fødetilbud som folk står i bunad på fjellet og krangler om. Jeg håper å kunne komme tilbake som en ressurs, med erfaring og kunnskap om kvinnehelse, forteller hun.

Moldenseren synes det er kult at banken valgte å gi stipend til forskning på noe innenfor kvinnehelse.

Pengestøtten bidrar til at Bredin kan ha fullt fokus på kreftforskningen. På sikt håper hun å bruke noe av stipendet på et forskningsopphold i utlandet – gjerne til Harvard.

– Jeg setter stor pris på den muligheten. Forskning er mye «networking» og konferanser. Ingen får med seg at forskningen skjer om den ikke presenteres, forklarer hun.

For Bredin betyr ikke nødvendigvis forskningsprosjektet at hun skal bli gynekolog. Forskertalentet tror likevel at kvinnehelse-perspektivet er nyttig å ha med seg videre, uansett hvilken retning hun velger senere.

– Kvinnehelse vekker ofte irritasjon

Eva Gerdts, professor i hjertesykdom og overlege ved hjerteavdelingen på Haukeland, mener at kvinnehelse ofte vekker irritasjon og kan misoppfattes som feminisme.

Hun forteller at hun som underviser i hjertesykdom hos kvinner har opplevd mobbing fra mannlige studenter, og forsøk på å sabotere undervisningen.

Gerdts synes det er rart at det for noen er vanskelig å akseptere at kvinner og menn er biologisk forskjellige i et så likestilt land som Norge:

– Dette har betydning for helse, ikke minst hjertehelse, og må på den politiske dagsorden. Offentlig finansiering av forskning må stille krav til at kjønn ivaretas i alle deler av helseforskningen.

Gerdts er leder av Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner, som ble etablert ved det medisinske fakultet på UiB i 2020 etter initiativ fra Hjertefondet ved UiB.

I løpet av oktober fikk senteret pris for beste forsknings- og innovasjonsmiljø på det medisinske fakultet, og Gerdts ble tildelt Helse Vests forskningspris for sitt arbeid innen hjertesykdom hos kvinner.

Prisvinneren mener at UiB har muligheten til å være et foregangsuniversitet innenfor kvinnehelse.

– Studieprogrammene for helseprofesjoner bør ta inn undervisning om kjønnsforskjeller i helse og sykdom i læringsmålene, og UiB kan inkludere temaet i strategiplanene, sier hun.

Hjerteforskeren tror at kunnskapshullet i kvinnehelse henger sammen med at det historisk sett har handlet om svangerskap, fødsel og sykdom som kun rammer kvinner. 

Gerdts forteller at ny forskning har gitt mer kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller påvirker helse, blant annet når det gjelder hjertesykdom.

– Et moderne kvinnehelsebegrep omfatter mye mer, og å bruke mannen som norm blir irrelevant, sier hun, og legger til:

– Jeg tenker at det er en sammenheng mellom likestilling i akademia og hva som undervises og forskes på. Dette bør vi debattere i offentligheten.

• Les også: Slik sjekker du deg enkelt for brystkreft!
• Les også: Det er ikke alltid psykt fett å være student – Disse tilbudene kan hjelpe deg.