Lise Øvreås utfordrer rektor: – Vi tar en for laget

Studvest møter Lise Øvreås på Høyteknologisenteret på Florida. Rett fra et annet møte, har utfordreren tatt seg tid til å møte oss en solfylt mandag. Vi blir vist inn på et hjemmekoselig og litt rotete kontor. 

Blant de mange bildene på veggene er det ett som utmerker seg.

– Er det deg og kongen? 

Øvreås ler litt og trekker frem datamaskinen sin. Hun har et enda bedre bilde å vise oss. Et bilde av henne og kongen som sitter side om side og ler under en middag med det Norske vitenskapsakademiet. 

– Jeg er vant til å fungere med mange prominente folk, men ikke så vant til å bli intervjuet! 

Kontoret har utsikt over Nygårdsbroen og er preget av mye trafikkstøy. Øvreås forteller at hun hadde finere kontor før, men at hun nå bare er fornøyd med at hun har kontor alene.

– Det er ikke helt det samme som rektors kontor. 

Være en del av løsningen 

Øvreås stiller som utfordrer mot sittende rektor Margareth Hagen, som vant rektorvalget i 2021. 

– Hvorfor ville du bli rektor nå? 

– Tiden er i endring. Vi må kjempe for akademisk ytringsfrihet og den frie uavhengige forskningen. Vi lever i et kunnskapssamfunn hvor mye av utdanningen vi gir må tas fortere i bruk. Det er tøffe tider, med økonomiske nedskjæringer. Sånn sett er det kanskje litt tullete å si at man vil lede nå. Som universitet står vi for ganske konservative verdier, tilsvarende akademiene, men jeg er jo biolog. 

Hun legger til: 

– Som Darwinismen tilsier, «survival of the fittest», ikke sant? Jeg tror vi som universitet må tilpasse endringene i samfunnet rundt oss.

Øvreås mener hun har erfaring og bakgrunn til å se på utfordringene universitetet står overfor på en god måte. 

– Jeg er veldig ærlig i det jeg gjør og opptatt av at det skal være riktig og nøyaktig, så jeg er litt sånn Tante Sofie. 

Jazzmusikk og feltarbeid 

Øvreås har studert både fysiokjemi og mikrobiologi og er i dag professor på UiB. I tillegg har hun mye erfaring fra laboratorium, administrasjon, styrer, prorektorat og forskning. Som relativt ung forsker ble Øvreås valgt inn i det norske vitenskapsakademi, hvor det stort sett satt voksne gamle menn fra Oslo-vest. 

– Det har vært grådig gøy, uttrykker hun om karriereveien hun har bak seg. 

Øvreås forteller litt om privatlivet. Hun er gift med en jurist og sammen har de to sønner som er jazzmusikere.

– Mannen min synes det er teit at jeg har vært i Arktis hver sommer de siste 25 årene. 

Hun forteller at hun og ektemannen møttes gjennom musikken, og at musikken er familieprosjektet deres. 

– Det er kontrast fra to akademikere til to jazzmusikere?

– Barna mine har vært med på feltarbeid om sommeren og lagt ned mye arbeid, så de bestemte seg for å «hvertfall ikke bli forskere», forteller hun blidt. 

Tar en for laget

– Jeg hadde egentlig ingen planer om å stille til valg. 

Det så lenge ut som det ikke kom til å bli noe reell valgkamp under årets rektorvalg. Øvreås forteller at hun først hadde bestemt seg for å ikke stille. Hun hadde forskningstermin i vente og mange spennende prosjekter foran seg. 

Nødvendigheten av et reelt valg og demokrati gjorde at Øvreås stilte. Hun mener at diskusjonen og valgkampen er viktig for universitetsdemokratiet og håper det vil være med på å skape økt valgdeltakelse blant studentene. 

Universitetsstyresaken fra 12. september 2024, hvor universitetsstyret ikke ville opprette komite for å lete etter kandidater, trekkes frem som en underliggende faktor for kandidaturet. Øvreås påpeker også hun mener at behandlingen og utfallet av saken var litt underlig. 

– Det er fryktelig vanskelig å stille til valg mot en sittende rektor i et mellomvalg. Det er nesten bare idioter som gjør det. 

– Er det verdt det? Å stille mot en sittende rektor?

– Er det verdt det? Ja, vi gjør det for Universitetet i Bergen, som trenger at vi stiller opp. Vi gjør det også for å øke valgdeltakelsen. Vi tar en for laget! 

Vil møte studentene der de er 

Ved rektorvalget i 2021 var det kun 12 prosent av studentene på UiB som stemte. Dette ønsker Øvreås å gjøre noe med, både på tradisjonelle og utradisjonelle måter. 

– Vi ser jo at dere gjør dere synlige på Tiktok. Hva er tanken bak dette? 

– Jeg skjønner at det er litt teit å se godt voksne på TikTok. Studentene leser ikke Khrono, de er ikke på Facebook. Studentene er på Instagram og Tiktok, så der må vi være. Ingen av oss synes det er veldig komfortabelt, men det er rett og slett for å bevisstgjøre studentene om at det er valg. 

Øvreås viser frem en grønn, rund knapp festet til blusen med teksten «Vote».

– Alle trenger ikke stemme på oss, men STEM! 

– Hvordan vil du gjøre deg mer synlig om det er du som blir rektor?

– Det er nesten bare fotball du blir gjenkjent for i Bergen, forteller hun.

Øvreås legger til at de ønsker å være tett på universitetet og på byen som en viktig samfunnsaktør. Hun ønsker at UiB skal være en integrert del av bybildet. 

Studentfrivilligheten er viktig

– Studentene er det viktigste vi har!

Øvreås har noen viktige punkter hun vil gjøre for studentene. Blant annet ønsker hun å få tilbake heltidsstudenten i en vanskelig økonomisk periode, støtte opp under studentenes psykiske helse, skape flere lesesalsplasser og honorere studenttillitsvalgte. 

– Utenforskap er en stor del av det mange studenter opplever, noe som fører til studentfrafall. Vi må forebygge heller enn å redde når problemet har nådd for langt, påpeker Øvreås. 

Videre går Øvreås inn på studentfrivilligheten. Hun mener at instituttenes finansieringsmuligheter ikke bør være det som begrenser studentene og skaper ulikhet. Derfor ønsker hun at strategiske midler prioriteres høyere, slik at alle får like muligheter.

– Det er utrolig viktig med studentfrivilligheten, for det er studentene som skal ta samfunnet videre. Nettverk og erfaring er viktig. Vi ønsker å gjøre overgangen til arbeidslivet så bra som mulig, og legge til rette for dette. 

Fjerne skolepenger

UiB har per nå tretti stipender som kan tildeles internasjonale studenter utenfor EØS for å dekke skolepenger. Øvreås forteller at hun vil arbeide for å fjerne skolepenger, og ytrer at internasjonale studenter er viktig for UiB. 

– Vi har en egen viserektor for internasjonalisering, fordi vi ser at det å ha et internasjonalt kollektiv med studenter og ansatte er kjempeviktig. De store utfordringene vi har i verden er globale, og da må vi ha forskjellige synspunkt og kulturmangfold.