Mindre prestisje å forske på kvinnehelse

I mars i fjor la regjeringens Kvinnehelseutvalg frem NOU-en «Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse». Rapporten fastslår at kvinnehelse ikke er tilstrekkelig prioritert i Norge, og at det er behov for økt oppmerksomhet og ressurser på dette området. Deretter foreslås det 75 tiltak som bør iverksettes for å sikre et løft for kvinners helse. 

– Jeg synes det er veldig mye positivt i NOU-en, men det er mye som fremdeles må diskuteres.

Det sier Kari Jegerstedt som er instituttleder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen (UiB). I rapporten savner hun blant annet å lese om utfordringene som transpersoner og minoritetskvinner møter på, og hun savner en bredere diskusjon om hva som legges i helsebegrepet.

– Minoritetsstress kunne for eksempel vært mye mer vektlagt i gjennomgangen av alle livsfasene. Et viktig poeng i rapporten er jo at kvinnehelse og kjønnsforskjeller i helseoppfølging og helseutfordring ikke bare handler om reproduktivitet. Vi tenker ofte at kvinnehelse handler om reproduktiv helse, men det handler om helse over hele linja, sier Jegerstedt.  

– Forskningen på kvinnehelse er marginal i forhold til annen forskning

Instituttlederen mener det er viktig å fokusere på at det fremdeles finnes et slags hierarki av hva som anses som viktig og mindre viktig, og at dette kan knyttes til kjønn. 

– Rapporten viser tydelig at kjønnsperspektivet i forskning på helse er marginalt. Det er heller ikke vektlagt i utdannelsen av helsepersonell. Kjønnsperspektiv følges ikke opp på samme måte som annen forskning. Rapporten viser også det er lavere grad av prestisje i å forske på de sykdommene som i større grad rammer kvinner enn menn. Toppprestisjeforskningsområdene og spesialiseringsområdene går mye mer på ting som tradisjonelt sett har rammet flere menn enn kvinner, sier hun.

Jegerstedt mener alle har nytte av at det forskes mer på kvinnehelse. 

– Jeg tror at alle sammen har nytte av et mer rettferdig samfunn. Ikke bare kvinner, men også menn. Men jeg tror kvinner kjenner det på en annen måte, fordi vi fremdeles lever i en slags struktur som lenge har favorisert en viss type tenkning som ofte har blitt knyttet til, historisk sett, noe maskulint. Derfor tror jeg at mange kvinner som vokser opp føler at de lever i et samfunn som ikke helt tar dem på alvor, eller hvor de ikke helt har en stemme, sier hun.

Flere kvinner opplever fysisk vold fra partner

Studvest har møtt tre kvinner som forsker på hver sine områder innen kvinnehelse. Først ut er Kjersti Alsaker. Hun er professor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), og forsker på vold i nære relasjoner. 

På nyåret kunne vi lese om rekordmange hendelser om vold og drap i nære relasjoner. Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at kvinner mye oftere opplever alvorlig fysisk vold fra kjæreste, partner eller ekspartner enn menn. Én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, og én av tjue er voldtatt av partner med makt eller tvang.

Alsaker har erfaringer som sykepleier på akuttmottaket, der hun møtte flere kvinner som var utsatt for vold av ektemennene sine. 

– Vi  visste ikke helt riktig hva vi skulle gjøre på den tiden. Jeg skjønte jo at dette var helt galt, og ble på bakgrunn av det interessert i hvordan man kan bidra med å bistå andre som befant seg i en slik faresone, forteller Alsaker som senere begynte å jobbe på et krisesenter. Senere bidro hun til å starte en krisetelefon i Sogn.

Ekstremt lav livskvalitet hos kvinner utsatt for partnervold 

Alsaker begynte sin forskning med å utføre en kvalitativ studie med seks kvinner som nylig var kommet til et krisesenter. Hun fulgte kvinnene i et halvt år med intervju med den enkelte én gang i måneden. 

– Flere av dem hadde opplevd å bli tatt kvelertak på, og flere av dem ville ta sitt eget liv. Jeg tenkte "Kan dette være representativt?", sier Alsaker.

– Funnene var oppsiktsvekkende, fordi det var ekstremt lav livskvalitet hos kvinner som hadde opplevd vold i nære relasjoner. Jeg fant ikke lavere livskvalitet hos noen andre grupper i samfunnet. Verken hos de som hadde panikkangst, eller hadde vært i krig, eller hadde kreft, sier Alsaker. 

– Jeg tåler ikke maktmisbruk

I en senere undersøkelse knyttet til tap av arbeid blant kvinner som hadde erfart vold og søkt hjelp ved ulike instanser i Norge, undersøkte Alsaker voldserfaringer og livskvaliteten på nytt, og de tidligere funnene ble bekreftet.

Vold i nære relasjoner kan for mange være et vanskelig og uhyggelig tema, men Alsakers engasjement til å forske på dette er knyttet til menneskerettigheter:

– Vi har rett til å være trygge, og vi har rett til å kunne si hva vi mener, eie vår kropp og til å være oss selv. Jeg tåler ikke maktmisbruk. Og det er oftest et mønster av psykisk, fysisk og sosialt maktmisbruk som foregår innenfor hjemmene der det eksisterer vold i nære relasjoner.

Teknologisk utvikling muliggjør forskning på fostre

Fødsel og svangerskap, og særlig komplikasjoner tilknyttet dette, er et annet tema som blir tatt opp i NOU-en. 

Agnethe Lund er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus, og er med i en forskergruppe ved UiB/Kvinneklinikken som forsker på svangerskap, fosterutvikling og fødsel.

– Vi ønsker å forstå bedre hvordan ulike sykdommer hos mor kan påvirke fosteret. Vi har blant annet undersøkt fosterfysiologi og fosterutvikling når mor har diabetes i svangerskapet, sier Lund.

Det er særlig den teknologiske utviklingen av ultralyd som har bidratt til at man kan forske på fostre. Lund og forskergruppen ønsker å utvikle bedre muligheter for å følge med på hvordan fosteret har det gjennom hele svangerskapet. Men det krever at det finnes gode måter å finansiere helsetjenester i svangerskapet og forskning på, mener Lund.

Sterk konkurranse om forskningsmidler

I likhet med Jegerstedt, mener også Lund at det finnes et statushierarki av hva som anses som viktig og mindre viktig forskning. 

– NOU-en refererte til en interessant, liten studie på statushierarkier innenfor sykehus. Den viser at de fem sykdommene med høyest status ikke er typiske kvinnesykdommer, som hjerteinfarkt og hjerne- og testikkelkreft. Mens de sykdommene som var lavest rangert, var typiske kvinnesykdommer, som for eksempel fibromyalgi, sier Lund og fortsetter:

– Det er sterk konkurranse om forskningsmidler. Det er helt sikkert at slike statushierarkier er med og påvirke hvordan midlene tildeles. En økt satsning på kvinnehelseforskning vil bidra til å heve kvaliteten både på kunnskap og behandling.

Savner konkrete tiltak i NOU-en

Lund driver forskning på et felt som innebærer noe kun kvinner kan oppleve, nemlig svangerskap og fødsel.

– Andre kan forske på sykdommer som rammer kvinner og menn, men på ulikt vis. Men for oss som jobber på Kvinneklinikken, så er det jo helt udiskutabelt at vårt fagfelt er kvinnehelse, sier Lund og trekker frem at det fremdeles er mye vi ikke vet om fosterlivet.

Det er over ett år siden NOU-en ble lagt frem. Lund savner konkrete tiltak i form av øremerkede midler til forskning for å drive feltet videre.

Hun håper at NOU-en fortsetter å være aktuell og blir løftet frem, samt brukes i politisk arbeid og prioriteringsarbeid, slik at disse tiltakene så raskt som mulig kan bli lagt frem.

– Da er vi klare til å bidra både gjennom forskning og gjennom oppfølging og behandling av kvinner, sier Lund.

– Aldri knyttet overgangsalder opp mot sykefravær

– Alle kvinner skal i løpet av livet gjennom en overgangsalder, og det er like naturlig som menstruasjon, svangerskap og fødsel. Likevel ser man i NOU-en at vi har for lite kunnskap om dette. Det sier Inger Haukenes. 

Haukenes er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB og forsker på overgangsalder og arbeidsliv i prosjektet KLAR: kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv. 

Tidligere har Haukenes forsket på sykefravær, og vært opptatt av kjønnsforskjeller i sykefravær. Hvorfor har for eksempel kvinner høyere sykefravær enn menn? Er det fordi kvinner føder barn, eller fordi de jobber innenfor skole- og helsesektoren?

– Det finnes ingen gode svar på hvorfor kvinner har et høyere sykefravær enn menn, og bildet er komplekst. Kvinner og menn jobber i ulike bransjer med ulike arbeidsoppgaver, og har noe ulike arbeidsoppgaver hjemme også. Men det vi ikke har tenkt på, er at kvinners biologiske endringer midt i livet er dramatisk forskjellig fra menn. Alle kvinner skal gjennom en overgangsalder, forklarer Haukenes og fortsetter:

– Vi har aldri knyttet plager i overgangsalderen til kvinners høyere sykefravær eller det at kvinner oftere velger redusert stillingsprosent eller slutter i arbeid før pensjonsalder.

Et likestillingsspørsmål 

Haukenes mener at det er viktig å forske på kvinnehelse fordi det er et likestillingsspørsmål. 

– Vi må sikre at kvinner får behandling og oppfølging som er tilpasset kvinners livsfaser, enten det er i helsevesenet eller i arbeidslivet. Dette tror jeg de fleste menn vil være enig i, sier hun og poengterer at det også er viktig å fortsette å forske på menns helse og arbeidsliv. 

Haukenes mener at det er viktig at vi begynner å snakke om overgangsalderen, som det lenge har vært stille rundt.

– 30 prosent av kvinner opplever betydelige plager relatert til overgangsalderen. Tidligere har vi tenkt på plager som hetetokter, men her snakker vi om leddsmerter, nedstemthet, hodepine og generell slitenhet. Kunnskap og åpenhet om denne viktige endringen i kvinners liv må vi snakke om, sier hun. 

En del av KLAR-prosjektet innebærer å intervjue kvinner som opplever plager relatert til overgangsalderen. Slik skal forskerne få grep om hva kvinner erfarer og hvordan de opplever å ha blitt møtt av helsevesenet og arbeidsplassen sin.

Unge mennesker vil vite mer om overgangsalder 

Da Haukenes og forskningsgruppen begynte å tematisere overgangsalder og arbeidsliv, var det som om en dør åpnet seg for dem.

– Vi har fått veldig mange henvendelser fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å få vite mer om overgangsalderen. Det er en helt annen oppmerksomhet på dette nå, men det er fremdeles et veldig lavt kunnskapsnivå, forteller Haukenes.

Under en panelsamtale om kvinnehelse på Det Akademiske Kvarter i fjor høst, opplevde forskeren at også studenter er opptatt av tematikken. Både unge kvinner og menn. 

– De vil vite hva dette dreier seg om, hva som skjer, hva slags type behandlinger man kan få, hvordan dette håndteres i helsevesenet og i arbeidslivet, sier Haukenes og fortsetter:

– Det var også ganske mange av disse unge mennene som var der, som syntes dette var viktig, og det er veldig positivt.