Nå fjernes filosofihistorie fra exphil på fakultet

– Innenfor exphils rammer vil det alltid være nødvendig å foreta et utvalg. Det utvalget vi har foretatt gjenspeiler et ønske om å gjøre faget mer relevant, forteller Torfinn Thomesen Huvenes og Julie Zahle.

De er førsteamanuenser ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier på Universitet i Bergen (UiB) og jobber med Examen Philosophicum (exphil) på UiB. De har vært hovedansvarlige for endringen av kursplanen.

Fra denne våren vil filosofihistorie bli fjernet fra exphil ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Faget har blitt mer realfagstilpasset, i tillegg til at det er blitt flyttet til tredje og fjerde semester.

Exphil er et obligatorisk emne alle studenter må bestå for å få en godkjent bachelorgrad ved universiteter i Norge.

En arbeidsgruppe nedsatt av fakultetsstyret har jobbet med endringene. Medlemmene inkluderer én studentrepresentant, professorer og ansatte ved UiB.

Tilfreds med endringen

Borghild Larsen går andre året på en integrert master i medisinsk teknologi på MatNat og har exphil dette semesteret. Hun har valgt seminarmodell, og har blitt kjent med endringene i faget.

– Exphil kan føles litt ubrukelig, men UiB har nå forsøkt å gjøre det mer relevant, og det merker man jo, forteller studenten.

Hun sier at hun opplever at eksemplene som benyttes i undervisningen stort sett er knyttet til realfag, som for eksempel relativitetsteorien og fysikeren Newton. 

Larsen poengterer at det er tydelig at de fagansvarlige har lest seg opp, men at det virker som de ikke alltid vet hva de snakker om med tanke på at de har bakgrunn i filosofi, og ikke realfag.

Hun forteller at hun gledet seg til endelig å ha et fag med pensum på norsk, men dette ble endret til en engelsk pensumbok.

– I tillegg inneholder pensumlitteraturen mange artikler og utdrag fra bøker, noe som gjør det vanskelig å ha oversikt, sier Larsen.

Studenten mener derimot at endringen stort sett er positiv for studentene.

– Jeg tror studentene på fakultetet er litt usikre hva de skal med exphil-kunnskapen, så jeg tenker det er en positiv endring, forteller Larsen.

Endringer i pensum og undervisningsopplegg

Huvenes og Zahle skriver sammen i en e-post til Studvest at det er umulig å kunne alt blant studentenes mange fagområder.

– Derfor er formålet med å bruke mange vitenskapelige eksempler i undervisningen ikke å lære studentene noe om deres fagområder. Formålet er å illustrere og forklare viktige filosofiske spørsmål, begrep, og poeng, og å vise mer generelt hvorfor de filosofiske temaene er relevante for de forskjellige fagområdene på MatNat.

I rapporten fra arbeidsgruppen understrekes det at temaer som tas opp i exphil skal være relevante for studentene.

Zahle opplyser om at de har jobbet hardt for å etterstrebe dette.

Blir mer relevant

Huvenes forklarer at tekstene fortsatt er skrevet av filosofer, men at flere av tekstene har en innretning som er mer relevant for realfag.

Eksempler på dette er eksperimenter og datasimuleringer. 

Det er også et poeng i at plasseringen av faget i løpet endres.

– Når exphil kommer senere i studieløpet, får studentene mulighet til å bruke den kunnskapen de allerede har tilegnet seg på sine studier og knytte det opp til undervisningen, sier Huvenes.

Zahle forteller at seminaropplegget tar utgangspunkt i ulike caser for å motivere den filosofiske diskusjonen. 

– For eksempel tar vi opp tema om mangfold i vitenskapen. På MatNat-fakultetet jobbes det for å øke andelen kvinnelige faste ansatte. I seminaroppgaver tar vi dermed utgangspunkt i denne problemstillingen og knytter det opp mot filosofer som har diskutert tema relatert til mangfold i form av kvinner, forklarer førsteamanuensene.

De uttrykker at de har ønsket et sammenhengende pensum som dekker de relevante temaene og det har ikke vært mulig å gjøre med norske tekster. 

– Hvis det er behov for å gi bedre informasjon om pensum, tar vi selvfølgelig det til oss.

• Les også: Spøker det på universitetet?
• Les også: Nå skal Sammens avfall ned