Når hjørnesteinen slår sprekker
Kvarteret har brukt opp en fjerdedel av de oppsparte midlene sine på ett år. Er dette starten på slutten?
Omtrent ved midten av forrige århundre ble det sådd et frø, et ønske om opprettelsen av et felles studenthus for alle studentene i Bergen. Etter årelang kronerulling og solid finansiering fra Universitetet i Bergen bar prosjektet frukter, og i 1995 åpnet krompen Det Akademiske Kvarter i pøsregn.
Ifølge Bergens Tidende ropte tilhørerne «Vi vil inn! Vi vil inn!» under åpningen.
Selv om noen kanskje hadde mest behov for å unnslippe regnet, kan det slås fast at studenthusets tilbud var sårt savnet. Siden åpningen har studenter flokket til det som har etablert seg som det nærmeste studentkulturen i Bergen kommer en hjørnestein.
Men nå slår hjørnesteinen sprekker.
I denne utgaven av Studvest kan vi lese at Kvarteret gikk med et rekordstort underskudd i 2022. Den triste slutten på regnskapsvisa for denne gang er 2,3 millioner kroner i minus, noe som spiser opp omtrent en fjerdedel av Kvarterets oppsparte midler.
Fortsetter denne trenden, varer de oppsparte midlene i tre år til.
Årsakene til knipen er mange. Blant annet øker kostnadene samtidig som studentenes kjøpekraft daler. Avtroppende daglig leder Sara Mørland trekker selv frem avlyste arrangementer og dyrere innkjøpspriser, som igjen ga lavere besøkstall og salg. Omstendighetene spiller ikke på lag med gjengen i Olav Kyrres gate 49 om dagen.
Slikt svir for en bedrift som baserer sin inntekt på fulle konserter og godt ølsalg.
Dessuten ble Kvarteret rammet hardt av pandemien, og long coviden har ikke gitt seg enda – i motsetning til hva ledelsen hadde håpet. Påtroppende daglig leder, Mattis Månum Pettersen, peker på pandemiens negative påvirkning som en av årsakene til at Kvarteret fortsatt mangler kunder.
Og det er vanskelig å si hvorfor Bergen strever, mens studenthusene i Oslo og Trondheim har kommet seg på beina igjen. Kanskje tar det flere år å bygge opp igjen et navn i utelivsjungelen hvor en må konkurrere med Bergens mettede utelivsscene om studentenes gunst.
Studenthusets navn stammer fra tradisjonen om at man i akademiske kretser kunne se gjennom fingrene med et kvarters forsinkelse.
Heldigvis viser nok ikke dommedagsklokken kvart på tolv helt enda. Ett år med økonomiske problemer er ikke nødvendigvis slutten på studenthuset.
Men det betyr heller ikke at ledelsen ved huset skal se gjennom fingrene med de økonomiske utfordringene.
Nå har de justert budsjettene for 2023, og melder at de ligger godt an. Årets mer «pessimistiske» budsjett kan kanskje snu trenden.
Og la oss håpe det gjør nettopp det.
Og ikke minst la oss håpe studentene snart omfavner vannhullet, konsertarenaen og samlingspunktet Kvarteret kan være på sitt beste. Dette krever først og fremst at Kvarteret øker egen attraktivitet i studentenes øyne.
En uke før åpningen i ‘95 slo en frivillig fast at det var skrikende behov for studenthuset. Og tross at søkkvåte masser ikke skriker om å slippe inn hver gang Grøndahls åpner dørene, er behovet for huset fremdeles der.
For enhver studentby med respekt for seg selv trenger en hjørnestein.
Les mer meningsinnhold:
- Andreas Madsen Berg: – Kommunen bør tilby mer praksis
- Studvest-journalist Selma Ekre: – Kjære høgskoler og universiteter: Bli tryggere i dere selv