Nasjonal studentleder misfornøyd med statsbudsjettet

– Dette er en skuffende dag for studentene. Én ting er at studentene ikke får bedre råd, det andre er at regjeringen nå foreslår å innføre skolepenger for utenlandske studenter.

Det sier Maika Marie Godal Dam til Studvest. Hun er leder for Norges Studentorganisasjon (NSO) og har tidligere studert ved Universitetet i Bergen (UiB).

Forslaget går ut på at studenter fra utenfor EU, EØS og Sveits som studerer i Norge skal betale den «minst kostnadsdekkende» studieavgiften fra høsten 2023. Det vil i praksis bety en innføring av skolepenger for en andel av studentene ved norske høyskoler og universitet.

– I Norge har vi et prinsipp om at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. Når vi begynner å skille slik er det et klart signal om at studentene ikke lenger sees på som en helhet, men som ulike grupper. Det skal ikke være sånn at vi rokker ved fundamentale prinsipp.

• Les mer om statsbudsjettet for 2023 her.

Ingen studiestøtteøkning i år heller

– Du er ikke den første NSO-lederen som krever høyere studiestøtte. Hvordan oppleves det at dere nok en gang ikke blir hørt?

– Jeg er skuffa, for både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på å øke studentenes kjøpekraft. Jeg blir egentlig litt paff av at vi nedprioriteres enda en gang.

Godal Dam forteller videre at hun er bekymret for hvordan det kommer til å gå hvis det heller ikke legges opp til høyere studiestøtte i statsbudsjettene i årene fremover.

– Vi har sett en utvikling over flere år hvor studentenes kjøpekraft har blitt stadig svakere. En konsekvens av det kan være at det blir mindre attraktivt å være student og at færre velger høyere utdanning. På lang sikt bidrar det til å øke forskjellene i høyere utdanning.

Vil lene seg på SV

Nå skal regjeringen forhandle med SV om statsbudsjettet før det kan vedtas i Stortinget. Godal Dam forteller at NSO kommer til å lene seg på SV som samarbeidspartner.

– Det er særlig to ting vi kommer til å snakke med dem om. Det er gratisprinsippet og økt studiestøtte.

– Regjeringen varslet på forhånd at dette kom til å bli et stramt budsjett på grunn av tiden vi står i. Har du forståelse for at økt studiestøtte ikke blir prioritert akkurat i år?

– Jeg har ikke forståelse for at man velger å gå bort fra ett av de tydeligste prinsippene i høyere utdanning, selv om tiden er sånn, mener hun og fortsetter:

– I krisetider må vi fremdeles investere i kunnskap og høyere utdanning.

– Et symboltiltak

Leder i Velferdstinget Vest, Ida Lutro, forteller hun er moderat postivt overrasket på studentvelferdsfronten i budsjettet, men mener den lille økningen i studiestøtten er et «symboltiltak».

Hun ønsker seg en annen løsning hvor man knytter studiestøtten direkte til grunnbeløpet i folketrygden, som blir fastsatt av Stortinget hvert år i takt med forventet lønns- og prisutvikling.

– Økningen i studiestøtten på 3600 kroner i året er et symboltiltak når man ser at studentnene har lavere kjøpekraft. Å knytte studiestøtten til grunnbeløpet hadde vært en bedre løsning, istedenfor et beløp som bare monner litt.

Lutro mener at budsjettet i sin helhet ikke fremstår så stramt som de varslet i forkant, men er ikke fornøyd med hvordan studentene prioriteres.

– Når de har råd til å gjøre store satsinger andre steder, er det rart de ikke har funnet mer rom for studentene i form av studiestøtte og strømstøttte.

VT-lederen er likevel fornøyd med at det er satt av penger til flere studentboliger.

– Det er et realistisk antall studentboliger som er målsatt for utbyggingen. Jeg håper samskipnadene nå prioriterer å bygge mer ettersom kostnadsrammen ikke lenger er en hindring, sier Lutro.

Borten Moe: Gratisprinsippet ligger fast

–  Norske studentar må i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her. Norge skal fremdeles være åpent for studentar fra alle land, men vi mener det er rett og rimelig at de også betaler for seg, seier forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding.

Han understreker at høyere utdanning fremdeles skal være gratis for norske studenter og andre EØS-borgere.

– Det er et prinsipp som ligger fast som det ikke er aktuelt å rokke ved, sier Borten Moe.

– Statsbudsjettet for 2023 er stramt. Det er det nødt til å være når vi nå står i en tøff tid med krig i Europa, energipriskrise og den høyeste prisveksten siden 1980-tallet, uttaler talsperson for høyere utdanning, Lise Selnes (Ap) i en pressemelding.

– Statsbudsjettet for 2023 som ble lagt frem i dag klokka 10, er stramt, men omfordelende. I budsjettet er en av prioriteringene å bygge flere studentboliger for å bedre studenters bosituasjon, samt øke studielånet slik at de får litt mer å rutte med, skriver Selnes i en annen pressemelding.