Nye endringer på jusstudiet

Etter sommeren innføres det nye endringer for jusstudiets femte år. Det har vakt reaksjoner blant studentene på fjerdeåret.

FLERE HENDVENDELSER: Leder i JSU, Elida Øyjord Bauge har mottatt flere henvendelser fra misfornøyde studenter.
Publisert

Blant vedtakene som innføres skal masteroppgaven reduseres fra 30 til 20 studiepoeng, for å gi plass til en opplæringsdel på ti studiepoeng som skal forberede studentene bedre på utformingen og gjennomføringen av eget masterprosjekt. Det innføres også mer obligatorisk undervisning. I tillegg får studentene mulighet til å velge nye fordypningsemner. 

Opplever at det har kommet brått på

Leder i JSU, Elida Øyjord Bauge forteller at de har fått en del henvendelser fra fjerdeårsstudentene som er tydelig misfornøyd.

– Jeg tror det meste av misnøyen kommer av at studentene føler at det kommer veldig brått på, forteller Bauge. 

ARBEIDET LENGE: Halvard Haukeland Fredriksen har jobbet med endringene i flere år.

Visedekan for utdanning ved Det juridiske fakultet, Halvard Haukeland Fredriksen, forklarer at han på den ene siden kan forstå at studentene synes det kommer brått på, samtidig som han er helt uenig.

– Vi har jobbet med påkrevd nivåheving av det siste året på jusstudiet i en årrekke, sier Fredriksen.

Vedtakene som nå iverksettes ble bestemt for tre-fire år siden, forteller visedekanen.

Juridisk Studentutvalg (JSU):

  • Studentpolitiske organet lokalt på fakultetet.

  • Skal være bindeleddet mellom studentene og fakultetet.

  • Hvis studentene har saker de ønsker skal være annerledes ift. hvordan studiet drives, kan de kontakte JSU og deretter videreformidler JSU. 

  • JSU har bl.a. faste representanter i studieutvalget som har ansvar for studiekvalitetet.

– Studentene har vært godt informert gjennom hele prosessen. Samtidig skjønner jeg jo at det kullet som påvirkes ikke er de samme studentene som var involvert da vedtakene ble bestemt.

– Det er jo et velkjent problem for studentdemokratiet at det tar så lang tid på universitetet fra beslutningene besluttes til de får effekt, legger han til.

Elida Øyjord Bauge mener at det er viktig at kommunikasjonen som kommer fra fakultetet er åpen og tydelig, slik at det ikke skal oppleves som at endringer kommer brått på.

– Disse endringene som nå skal gjøres ble formelt sett vedtatt for noen år siden, men folk har jo ikke fått det med seg. Det er ikke så mange som leste referatene fra fakultetsstyremøtet for tre år siden.

– Derfor synes vi det er viktig at ledelsen tar seg god tid til å svare godt på spørsmålene som blir stilt på spørretimen, sier hun.

Mer obligatorisk undervisning

I november 2024 ble det holdt et infomøte om endringene som skal skje til sommeren, men Elida Øyjord Bauge forteller at hun fikk høre at studentene ikke rakk å få svar på alt de lurte på, i forhold til de nye endringene. Derfor ble det 25. februar arrangert en spørretime med ledelsen, hvor studentene fikk stille spørsmål om det kommende studieåret.

«Hvor ofte må man være i Bergen i løpet av et semester?», var et av spørsmålene som ble stilt i auditoriet.

MANGE SPØRSMÅL: Det var flere studenter som stilte spørsmål til visedekanen og ledelsen.

Tidligere år har det vært lite obligatorisk oppmøte på femte studieår.

– Det har vært veldig fritt for studentene om de vil oppholde seg i Bergen eller andre steder. Nå innføres det mer obligatoriske undervisningselementer som gjør at studentene er mer bundet til å være her i Bergen, forteller lederen i JSU.

– Det er en stor endring for studenter som kanskje allerede har lagt planer eller hadde tenkt at de skulle skrive masteren sin en annen plass. Samtidig er jeg veldig positiv til fakultetets tanke bak å få en bedre studietilværelse her på det siste studieåret, legger Bauge til.

Fredriksen forklarer at de har hatt store utfordringer med at veldig mange studenter har forlatt Bergen og Dragefjellet på siste studieår.

– Vi prøver nå å ta et løft. Dette kvalitetsløftet forutsetter at studentene er til stede, sier Fredriksen.

– Vi ser samtidig at vi har en helt ny verden med KI-verktøy, og at man må jobbe på andre måter. Fremtidens jussstudenter kan skrive masteroppgaver som KI kan løse på en dag eller to.

Innføringsemnet til masteren vil bidra til å lære om hvordan man jobber riktig med KI i store masteroppgaver.

– Vi tror det trengs betydelig bedre opplæring. Det er en viktig del av satsingen vår, sier visedekanen.

Færre studiepoeng, men like mye arbeid

Med det nye innføringsemnet til masteren vil studentene få færre studiepoeng for selve masteren.

– Du må legge inn samme arbeid, men man vil få færre studiepoeng, forklarer Bauge. 

Det kommende femteårskullet vil derfor få mindre poeng for samme arbeidsmengde som årene tidligere. 

– Det sitter litt inne for meg å innrømme dette, men jeg tror nok vi må erkjenne at masteroppgavene i juss har vært ganske enkle studiepoeng, hvis vi sammenligner med andre land og andre fag, sier Fredriksen. 

– Det er dette jeg forstår at studentene våre isolert sett synes er urettferdig. For de har nok helt rett i at de må jobbe mer for studiepoengene på masteroppgaven enn kullene før, legger han til. 

Visedekanen har tro på at endringene vil føre til et kvalitetsløft på fakultetet.

Powered by Labrador CMS