Nytt forslag om ekstern styreleder: – Inngrep i autonomien

I forslaget om ny ledelsesmodell ved universiteter og høyskoler som ble lagt frem i begynnelsen av februar i år, mener flertallet i Universitets- og høyskolelovutvalget at styreleder- og rektorrollen må være skilt fra hverandre.

Det møter kritikk fra studentledere. Andreas Trohjell, leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) var klar over at et slikt forslag ville komme, men han er ikke enig i at dette er en rett modell for UiB.

– Med denne modellen vil rektor fortsatt være valgt, men sektoren opplever ikke at rektor vil fortsette å styre universitetet i en slik modell som nå er lagt frem, og det er problemet, sier Trohjell.

Han mener dette handler om nok et inngrep i autonomien til universitetene.

– Vi fikk en resolusjon til parlamentsmøtet som var tydelig. Det var et ganske samlet studentparlament som sa nei til ekstern styreleder ved universitetet, sier Trohjell.

• Les også: Andreas Trohjell er innstilt som NSO-leder.

Sendte inn resolusjon

Det var Sosialdemokratisk liste ved UiB som sendte inn resolusjonen om nei til ekstern styreleder.

– Etter min oppfatning er det slik at Studentparlamentet ved UiB ønsker å beholde den prosedyren man har i dag, men at det skal være opp til den enkelte institusjon å velge selv om man vil ha ekstern styreleder eller ikke, sier Jeron Joseph, leder for Sosialdemokratisk Liste.

Han mener at en ekstern styreleder som ikke er valgt av studentene, kanskje ikke vil føle den samme forpliktelsen overfor studentene. Derfor tenker han at man ikke bør tukle med dagens ordning.

– En annen sak er at vi ikke vet hvor mye en ekstern styreleder kommer til å være tilstede på campus, sier Joseph.

Leder i SP-UIB, Trohjell, forteller at de kommer til å sende inn en lignende resolusjon til landsmøtet til Norsk Studentorganisasjon (NSO) i april.

– Den vil si ja til å velge selv, men nei til denne modellen som er foreslått i loven, sier han.

• Les også: Bildeserie av hvordan Bergen ser ut etter korona.

Økt innflytelse for rektor

Universitets- og høyskolelovutvalget mener at statlige universiteter og høyskoler bør ha valget mellom dagens ordning med ansatt rektor som er institusjonens leder og ekstern styreleder, eller tilsvarende modell hvor forskjellen er at rektor er valgt blant de ansatte ved institusjonen. 

Forslaget innebærer at valgt rektor også blir øverste, enhetlige leder, og at rektor som øverste leder for hele institusjonen ikke også kan ha rollen som styreleder.

– Tanken bak forslaget var å øke rektors innflytelse og unngå ulemper som kan følger med den todelte ledelsen valgt rektor innebærer i dag, sier Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes som sitter i Universitets- og høyskolelovutvalget. 

Flertallet i utvalget mener at rollen som øverste leder for hele institusjonen og styreleder bør være skilt fra hverandre, slik de er for ansatt rektor og styreleder.

I forslaget kommer det frem at styreleder skal få en tydeligere oppgave som leder av et strategisk og kollegialt organ, mens rektor vil være den øverste daglige lederen ved institusjonen, og ha et samlet og helhetlig ansvar for både den faglige og den administrative virksomheten. 

I forslaget kommer det også frem at skillet mellom rollene som styreleder og rektor kan gjøre det lettere for samtlige styremedlemmer å komme med synspunkter i styremøter, og for styret å håndtere situasjoner der rektor er inhabil eller det oppstår konflikt mellom rektor og styret.

Bragdø-Ellenes og lederen for utvalget, Helga Aune, mener det ville vært nyttig med en debatt om hvilken posisjon som gir rektor mest innflytelse.

– Dagens ordning hvor ledelsen er delt mellom valgt rektor og direktør, men hvor rektor samtidig er styreleder – eller på en annen side den foreslåtte endringen hvor valgt rektor har samme, vide ansvar som ansatt rektor, og styreleder er ekstern. En del av utvalget forslår også at færre eksterne styremedlemmer oppnevnes av departementet, for å styrke autonomien, sier Bragdø-Ellenes.

• Les også: AFK kom ut av karantene for å lage kunst på NHH.
• Les også: En tredjedel av «koronalånet» blir gjort om til stipend.