Raftoprisutdelingen 2024

Luis Manuel Otero Alcántara mottar årets pris for sin aktivisme gjennom kunst. Den cubanske kunstneren soner en fem-års dom i et høysikkerhetsfengsel utenfor Havana i Cuba etter å ha lagt ut en video hvor han oppfordret til protester. 

Cuba har tidligere blitt kritisert for restriksjoner på ytringsfrihet og i 2018 ble «Decree 349» innført, som ifølge kritikere begrenser kunstnere sin rett til å ytre seg. Som motreaksjon var Alcántara med å starte San Isidro bevegelsen. Yanelys Núñez Leyva er også en av grunnleggerne av bevegelsen, og hun er i Bergen denne uken for å ta imot prisen på hans vegne. 

– Luis Manuel er veldig glad for å ha mottatt prisen. Dette gir synlighet, både til han og andre kunstnere, sier Leyva som har kontakt med Alcántara to ganger i uken. 

Tidligere i høst fortalte leder for priskomiteen, Ingrid Hoem Sjursen, at Rafto ønsker å sette søkelys på rollen kunst og kunstnere har i å fremme samtidspolitikk og skape endring. 

Under selve utdelingen av prisen understreker hun kunstnere sin rolle med å skape offentlig debatt er særlig viktig med autokrati på fremmarsj verden rundt. 

Sjursen appellerte også direkte til den cubanske regjeringen og presenterte krav om at «Decree 349» oppheves og at Alcantára løslates. 

– Vi håper å møte deg snart, avsluttet hun før lyset på scenen sluknet. 

Fraværet av prismottakeren ble tydelig da prisen stod på scenen med et tomt podium.

Fremst i publikum satt Yanelys Núñez Leyva. Hun møtte Alcantára gjennom et samarbeid for ti år siden, og anser han i dag som familie. Selv bor hun i eksil i Madrid, men dette har ikke stoppet henne fra å utvikle nye kunstprosjekter. 

– Det er en del av det cubanske samfunnet. Vi kan ikke sitte hjemme og gråte. Folk er i fengsel og vi har et land vi trenger å ta tilbake, sier hun. 

Samtidig peker hun på at mange kunstnere har forlatt landet og at flere i kunstmiljøet på Cuba har blitt reddere. 

– Kunstnere vet i dag hva som skjer når du prøver å vise misnøye, og det har et klart eksempel med Luis Manuel med hva som skjer når man gjør noe som regjeringen ikke liker. 

Før prisutdelingen søndag skrev NRK at flere cubanere i Bergen var bekymret for å delta på Raftostiftelsen sine arrangementer den siste uken. 

Adri Gonzalez er en av dem som har møtt opp på prisutdelingen. Hun er cubansk og sier hun gleder seg til seremonien, selv om hun har full forståelse for de som er redde for å møte opp. 

– Det er mulig at cubanere rundt om i verden er delt, og det er flere som ikke er overbevist om viktigheten av en demokratiseringsprosess på Cuba. Men jeg vil tenke at vi her i Bergen setter pris på at Luis Manuel Otero Alcántara har fått prisen i år, sier Gonzalez og legger til:

– Vi gleder oss til å se at mange lærer om situasjonen og utforsker videre muligheter, for arbeidet skal ikke stoppe her. Raftoprisen åpner en mulighet til å fortsette å jobbe med situasjonen, ikke bare for Alcántara, men for alle politiske fanger på Cuba.

Til spørsmål om når det vil være mulig å dra tilbake til Cuba sukker Núñez Leyva.

– Den eneste måten å dra tilbake er om regimet faller.

Til andre cubanere som bor utenfor landet sier hun at den eneste måten å skape endring på vil være gjennom synlighet og ved å jobbe sammen. 

– Hvis vi vil komme tilbake, eller være frie må vi fortsette å kjempe, det er ikke noe magi i det. Vi har makt og verktøy til å legge press på regjeringen fra utsiden.

For tiden jobber hun og Alcántara sammen om et prosjekt koblet til Havana biennalen hvor de inviterer folk til fengselcellen til Alcánatara for å vise kunsten han har laget de siste årene. 

– Han håper prisutdelingen kan åpne dører for kulturelle institusjoner og samarbeid, i tillegg til at journalister og land retter oppmerksomheten mot Cuba. Forhåpentligvis kan det dekonstruere narrativet til den cubanske regjeringen om hva som skjer i landet, sier Núñez Leyva.