Regjeringen ønsker å fjerne nesten alle tilleggspoeng

– Meldingene vi legger frem i dag svarer på flere av de største utfordringene vi som samfunn må løse fremover, sier kunnskapsminister Karin Nessa Nordtun, under fremleggelsen av stortingsmeldingene på Universitetet i Oslo i dag. 

Tilbake i 2021 ble det satt ned et utvalg som skulle se på muligheten for å forbedre regelverket for opptak til høyere utdanning. Bakgrunnen var at opptakene til høyere utdanning lenge har hatt kunstig høye poenggrenser, noe som har ført til at mange unge bruker flere år på å komme inn på studier og videre inn i jobb.

I desember 2022 la opptaksutvalget frem rapporten Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler.

Utvalget får nå medhold i flere av sine forslag. 

Langt færre tilleggspoeng

I dag kan du få 14 tilleggspoeng. Med regjeringens forslag vil bare 3 av disse bestå: Poeng for gjennomført førstegangstjeneste og poeng for bestått realfag på videregående. 

Regjeringen begrunner å beholde poeng for gjennomført førstegangstjeneste med at dette er noe man blir pålagt. Videre viser de til den geopolitiske situasjonen hvor regjeringen ser for seg å øke antall vernepliktige med 50 prosent.

Poeng for realfag begrunnes med at det er et stort behov for realfagskompetanse, og at tilleggspoeng her er et viktig insentiv. 

Kjønnskvoter

Kjønnspoengene vil regjeringen erstatte med kjønnskvoter. På studier der det er mer en 20 prosent overvekt av ett kjønn foreslås det nå å kvotere det underrepresentert kjønnet. 

Hvor lav ubalanse man skal etterstrebe er ennå ikke slått fast, men Hoel oppgir under fremleggelsen at kvotene minimum bør sikre en 20/80 prosent fordeling. 

Særskilte karakterkrav

På lærer- og sykepleierutdanningen er det i dag særskilte karakterkrav. For å komme inn på sykepleierstudiet må man i dag ha minimum 3 i norsk og matematikk. For å komme inn på lærerutdanningen må man ha enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i matematikk og 3 i norsk, eller 40 skolepoeng og minimum 3 i både matematikk og norsk.

Regjeringen foreslår nå å fjerne karakterkrav for sykepleierstudiet. 

– Vi meiner dette er eit godt og nødvendig grep som vil opna vegen for motiverte søkjarar som arbeidslivet vårt treng, sier Anne-Grete Naustdal, prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet HVL. 

Karakterkrav for lærerutdanningen vil imidlertid bestå, men institusjoner vil få mulighet til å søke om fritak.

Fremdeles mulig å ta opp fag

Utvalget foreslo å fjerne muligheten til å ta opp fag og heller implementere en opptaksprøve på flere studier. 20 prosent av studieplassene ved et studie skulle avses til en slik opptaksprøve. Regjeringen skroter dette forslaget.

Avakademisering av profesjonsutdanninger

Til slutt håper regjeringen på å «avakademisere» profesjonsutdanningene. I profesjonsmeldingen kommer det frem at lang bakgrunn som yrkesaktiv holder for å bli førstelektor. I dag må man ha forskerbakgrunn. Videre ønsker de å legge til rette for at man både kan jobbe i et yrke og i utdanningen.

Studentenes praksis øker imidlertid ikke, men regjeringen sier de «vil gjøre den bedre og koble den tettere på teoriundervisningen»