Sammen-styreleder mener målet om studentboliger er urealistisk og uforsvarlig

Velferdstinget Vest (VT) ønsker en dekningsgrad av studentboliger på 30 prosent i byen innen 2025. Dekningsgrad vil si hvor mange studentboliger det er i forhold til antallet studenter (se faktaboks).

Samtidig som målet er å bygge flere studentboliger er det imidlertid stadig færre studenter som søker om å få bo i studentbolig i Bergen. I 2014 var søkertallet på studentbolig omtrent 4500, mens det i år var rundt 3000 søknader.

Sammens styreleder Magnus Nygaard sier studentsamskipnaden prioriterer å øke kvaliteten på det de allerede har, framfor å bygge nye boliger.

– Det er rett og slett fordi vi ser at store deler av boligmassen ikke har den kvaliteten som studentene forventer, sier Nygaard.

Mangler boliger i sentrum

Han forteller at dette er strategien på kort sikt, mens målet på langt sikt er å få realisert nye studentboliger nærmere der studentene ønsker å bo. Nygaard påpeker at de har sterk konkurranse fra et godt privat leiemarked.

– Det er vanskelig, for de fleste boligene vi kan tilby ligger ikke i sentrumskjernen. Samtidig vet vi at de fleste studenter vil bo i sentrumskjernen, eller nærme studiestedet.

Styrelederen sier de har god dekning opp mot campusene til Norges Handelshøyskole (NHH) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), men mangler boliger i sentrum.

– Det er også der de fleste studenter er. Vi har ikke god dekning der studenter ønsker å bo, det er vel det som er utfordringen, sier han.

– Ikke realistisk mål

Nygaard sier også løsningen kan være å bygge mer i sentrum, men at det per dags dato ikke er mulig med tanke på de kostnadsrammene staten legger opp til.

– Vi mangler steder vi kan bygge. Hvis vi hadde fått hjelp fra andre aktører, som kommunen, og de kan låne oss en tomt, vil det være mulig. Det var det som ble gjort ved Grønneviksøren, som er et av de største prosjektene i nyere tid. Der låner vi en tomt. Vi har dialog med dem, men vi har ikke fått noen lovnader, forklarer Nygaard.

– Hvis man ser på antall søknader og skulle bygget like mange boliger som det VT ønsker, vil det si at vi må bygge rundt 4000 nye boliger. Ventelisten forsvarer ikke det per nå, sier han.

Ventelisten ved hovedtildelingen i april/mai var omtrent av 2000 studenter.

– Men så er spørsmålet: Hvis vi bygger nye attraktive boliger så vil sikkert det bidra positivt til søkertall, sier han, og viser til VTs ønske om 30 prosents dekningsgrad, forteller Nygaard.

– Tror dere at dere når denne dekningsgraden på 30 prosent innen 2025? 

– Det er ikke realistisk at man får realisert over 4000 nye studentboliger de neste syv årene, sier Nygaard.

Mener det er realistisk

VT-leder Truls Einar Johnsen er enig med Nygaard i at kvalitet bør prioriteres for å få studenter til å velge studentboliger framfor det private, og at målet om 30 prosent innen 2025 er for ambisiøst.

– Vi ser at man ikke kan bygge dobbel dekningsgrad, bare for å doble den. Det må være boliger som er attraktive og som utkonkurrerer de private boligene. For å gjøre det må både beliggenhet og kvalitet være god nok. Sammen har en utfordring på de boligene de allerede har, rett og slett fordi de ikke har god nok kvalitet på de dårligste, sier han.

Johnsen tror at det å legge til rette for studentboliger utenfor sentrum vil føre til at studentboligene konkurrerer mot hverandre, og ikke med det private markedet.

– Men å ha dekningsgrad på 30 prosent mener vi er realistisk, men da må vi muligens se lenger enn 2025, forklarer han.

1. desember skal Velferdstinget Vest ha et møte angående plan og prioriteringer for studentboligpolitikken deres der de skal diskutere dette videre.