Annonse
Sensor mener blind klagesensur er komplett meningsløst
Professor og sensor ved Det juridiske fakultet er misfornøyd med blind klagesensur, og vil ha tilbake det gamle systemet.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
I 2017 mottok Universitetet i Bergen 3237 klager på eksamenskarakterer. Av disse mottok Det juridiske fakultetet flest, med 1349 klager. På andreplass kom Det samfunnsvitenskapelige fakultet med 549.
Professor og sensor ved Det juridiske fakultet (Juss), Erling Johannes Husabø, mener imidlertid at klagesystemet, slik det fungerer i dag, er komplett meningsløst, og er et eneste stort pengesluk.
Ordningen som Husabø kritiserer, såkalt «blind» klagesensur, ble innført i norske høyskoler og universiteter i 2014. Det innebærer at sensor ikke vet hvilken karakter som er grunnlag for studentens klage. Studentene får heller ikke begrunne hvorfor de klager.
Kaller systemet for loddtrekning
Slik systemet fungerte før fulgte kommentarer og karakter fra sensorer med i klageomgangen.
Annonse
– På denne måten kunne sensor vite både hvordan de første sensorene hadde vurdert ulike deler av oppgaven, samt hvilken karakter vedkommende hadde fått. Da ble klagesensuren en overprøving av den første sensuren, understreker han.
Han mener systemet i dag kun åpner for en ny «loddtrekning». Dette kan føre til et uhensiktsmessig sprik mellom opprinnelig karakter og karakteren gitt etter klaging.
– Den samme potten av sensorer er med i klageomgangen. På denne måten blir den samme prosessen gjort på nytt. Dette er helt unødvendig, og noe som ikke burde forekomme i det offentlige, sier Husabø.
– Ingen god sensorkultur
Professoren forklarer at når han i dag skal vurdere en klage på eksamen, får han verken vite karakteren eller begrunnelsen for karakteren.
– Hvis sensorene ikke trenger å begrunne resultatet får de ikke det samme presset til å tenke gjennom den karakteren de setter. Ingen kontrollerer deg. Dersom du vet at andre skal lese den begrunnelsen du gir, så skjerper du deg, sier han.
Husabø forteller at situasjonen forverres ved at sensorene kommer fra forskjellige steder og har liten kontakt med hverandre.
– Sensur dreier seg om skjønn. De fleste av sensorene som blir brukt ved jussen er eksterne, og mange har ulikt syn på hva som er gode oppgaver og de har ulik innsikt i fagene.
Han mener at dagens ordning ikke lager grunnlag for en god «sensorkultur».
– Ordningen med bare en sensor betyr dessuten at mange sensorer aldri har sensurert sammen med andre. Før møttes sensorene og kom inn i en god «sensorkultur». Dette skapte en felles kultur for hva som er godt skjønn, forklarer han.
Vil ha to sensorer
Leder for juridisk studentutvalg (JSU), Benedicte Røvik, forteller at studentutvalget er enig i at klageordningen ikke er god nok. Hun er likevel uenig i at skroting av den blinde klagesensuren er løsningen.
– Vi er positive til blind klagesensur, og vi mener at en slik ordning er riktig, sier Røvik.
Hun mener det er flere årsaker til at jusstudentene klager mest på eksamenskarakteren, men trekker spesielt fram ordningen med at det bare er én sensor i første klageomgang.
– Dette fører til at studentene har liten tillit til klagesystemet. Ordningen med én sensor fører også til at studenter ikke føler at de får den riktige sensuren, sier hun.
Hun forteller at det ikke er uvanlig at studenter går opp en eller flere karakterer, og dette bidrar til lav tillit blant studentene.
– Det har vært flere tilfeller hvor studenter har gått opp mer enn én karakter, sier hun.
Manglende tillit til klageordningen
I en spørreundersøkelse utført av JSU på det juridiske fakultet, kom det fram at 33,9 prosent av studentene har liten tillit til sensuren, mens 13,7 prosent har veldig liten tillit. 322 studenter svarte på undersøkelsen.
Røvik tror at to sensorer kunne bidratt til å bedre tilliten studenter har til klageordningen.
– Det viktigste tiltaket er å innføre to sensorer. Dette vil føre til færre karakterhopp. Videre tror jeg at det vil føre til positive ringvirkninger ved at det blir færre som klager. Jeg tror også det vil føre til en riktigere sensur.
Videre tror hun at kursing kunne hjulpet.
– I dag har man ikke så god oversikt over sensoren og hvilke preferanser vedkommende har. Juss er ikke som realfag eller matte, og det er ulike oppfatninger av hva som er en god måte å skrive på.
