– Skadelig og alvorlig

Den nåværende akademiaavtalen mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Equinor er den fjerde i rekken, og gjelder fra 2024 til og med 2028. Avtalen innebærer en økonomisk ramme på inntil 80 millioner kroner, som skal benyttes til grunnforskning og forskningsbasert utdanning.

Christine van der Horst er doktorgradsstipendiat ved institutt for politikk og forvaltning ved UiB, og er også tilknyttet senter for klima- og energiomstilling ved det samfunnsvitenskapelige fakultet (CET). Hun har lite til overs for UiB sitt samarbeid med Equinor.

­– Equinor er Norges største bidragsyter til klimagassutslipp. Samtidig har de svært få troverdige planer som er i tråd med Parisavtalen, og planlegger å øke sine investeringer i fossil energiproduksjon de kommende årene . Det går jo helt imot kunnskapen og det et universitet bør støtte, sier hun, og presiserer:

­­– Så jeg synes det er alvorlig og skadelig at universitetet inngår et slikt samarbeid med Equinor.

Kritisk til satsingsområdene

I avtalen er det lagt opp til fire satsingsområder: Havvind, CCUS (karbonfangst, utnyttelse og lagring), generisk undergrunnskunnskap og kunstig intelligens (KI).

­­­­– Er ikke flere av satsingsområdene i avtalen positive for den grønne omstillingen?

­­­­– Jeg har flere problemer med disse satsingsområdene. For det første står det ikke noe om hvor stor andel av pengene som skal gå til de ulike områdene. For det andre er CCUS og havvind bare en veldig, veldig liten del av det Equinor holder på med. Kun 0,15 % av energiproduksjonen til Equinor er fornybar, sier van der Horst.

Hun mener generisk undergrunnskunnskap er et fint ord for petroleumsforskning, og at også de øvrige satsingsområdene fortsatt kan knyttes til olje- og gassproduksjon.

­­­­– For eksempel elektrifisering av plattformer gjennom havvind i stedet for havvind til samfunnet. Det er nesten komisk hvordan de unngår å bruke ordene olje og gass i avtalen, selv om mye av den planlagte forskningen fremdeles gjelder petroleumsforskning, sier hun.

Forvaltningen av avtalen og tildelingen av de økonomiske midlene skjer gjennom en oppnevnt styringsgruppe bestående av åtte medlemmer. Fire av medlemmene er tilknyttet UiB, mens den resterende halvparten består av representanter fra Equinor. Doktorgradsstipendiaten mener det kan ha en uheldig påvirkning på hvilken forskning som prioriteres.

­­­– Fordi det er fire mot fire, er det slik at hvis de vil at forskning på et bestemt område ikke skal skje, så skjer det ikke. På den måten har Equinor mye makt over hva forskere ved UiB skal forske på, mener van der Horst.

– Viktig avtale

Rektor ved UiB, Margareth Hagen, er ikke enig i synspunktene til van der Horst, og føler seg trygg på at den økonomiske fordelingen mellom forskning innenfor de ulike satsingsområdene ivaretas på en god måte.

­­­– Det er sterke prosjekter som får tildeling av midler, sier Hagen.

Rektoren er dessuten klar på at hun mener avtalen bidrar til å levere viktig forskning på grønn energi og grønn omstilling.

­­­­– Ser man på de tematiske satsingsområdene, er det absolutt fokus på bærekraft. Det er en viktig avtale som styrker fagmiljøene og bidrar til økt bevissthet rundt forskning på grønn omstilling, poengterer Hagen.

Mener Equinor driver grønnvasking

Van der Horst frykter på sin side at UiB blir del av en grønnvasking fra Equinor.

­­­­– Alt de driver med har som formål å øke profitt. Fordi Equinor er 60 prosent statlig eid, er de veldig avhengig av hva folk i Norge synes om dem. Og siden mange bryr seg om klima og miljø, er det viktig for dem å investere penger i grønne avtaler for å styrke eget image, sier hun.

Hun har liten tro på at avtalen vil bidra til at Equinor blir grønnere.

­– Det er et olje- og gasselskap som kan late som at de bryr seg veldig mye, men som egentlig ikke gjør det i det hele tatt. Det de gjør med å reklamere for at de skal støtte forskning innenfor grønn energi og omstilling, er grønnvasking, mener van der Horst.

Det er rektor Hagen uenig i.

­­­– Equinor anerkjenner betydningen av sterke fagmiljø og forskning. Tradisjonelt sett har det vært en viktig avtale i mange år, sier hun.

Etterlyser åpenhet rundt avtalen

Akademiaavtalen har vært gjenstand for debatter og protester tidligere. Van der Horst understreker at debatten på ingen måte har stilnet.

­­­– Vi har hatt flere protester og en protestmarsj sammen med aksjonistgruppen Stopp Oljeletinga og aksjonistgruppen Scientist Rebellion. Vi hadde nylig også et møte med rektor, viserektor og universitetsdirektøren. Gjennom møtet var det mange som stilte opp utenfor rektors kontor for å protestere, forteller hun.

Hun savner imidlertid mer åpenhet rundt avtalen og forhandlingene, og mener det svekker studentenes mulighet til å engasjere seg og gjøre opp sine egne meninger om avtalen.

­­– For ti år siden skrev Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) en rapport om problemstillingen i kjølvannet av debatten rundt akademiaavtalen. Den gang etterlyste de mer transparens og åpenhet rundt avtalen, sier hun, og fortsetter:

­­– Dessverre er det fremdeles slik at det oppleves veldig vanskelig som ansatt og student å finne informasjon om møter og forhandlinger. Det skjer bak lukkede dører. Det er ikke positivt for universitetets studentdemokrati, mener doktorgradsstipendiaten.

Rektor Margareth Hagen fremholder at UiB er opptatt av å ta avgjørelser gjennom demokratiske krav.

­­­– Ved UiB har vi et levende studentdemokrati og engasjerte studenter, noe vi er veldig glade for, sier hun.