Slik forholder UiB seg til krigen i Midtøsten

Krigen i Gaza har nå vart i over en måned, og den kompliserte og historisk lange konflikten har skapt stor debatt både her hjemme og utenlands. 

4. november la Universitetet i Bergen (UiB) ut sympatierklæring for krigens ofre. Enkelte er likevel kritiske til at UiB ikke i større grad kritiserer partene i krigen.

Ønsker palestinske flagg 

Abtin Tari er blant dem som mener UiB bør ta et klarere standpunkt i krigen og spesifikt fordømme Israels krigføring på Gaza. Tari studerer for å bli lektor ved UiB.

– Jeg mener det hadde vært fornuftig å flagge det palestinske flagget på samme måte som man flagget det ukrainske flagget etter Russlands invasjon i fjor. Vi må aktivt ta side med de som blir undertrykt og kritisere overgripere, akkurat slik som i krigen i Ukraina. 

I en e-post til Studvest svarer UiB-rektor Margareth Hagen at universitetet er svært bekymret for situasjonen i Gaza, men at det ikke kan gis ensidig politisk støtte til en av partene i krigen når det foregår brudd på folkeretten på begge sider. Hun understreker også at man står fritt til for å markere støtte til Palestina på universitetet. 

– Studenter og ansatte står fritt til å markere politisk støtte til en av partene i Gaza-krigen på UiBs campus. Men det er viktig at det fremgår tydelig om dette er ytringer som er uttrykk for et offisielt standpunkt fra UiB som institusjon eller som ytring fra enkeltindivider eller grupper.

– Uklokt å flagge

– Mener du man bør kunne vise støtte til Israel på campus og?

– Nei, det tenker jeg ikke. Man skal kunne støtte det jødiske folket, men ikke sionisme. Jødedommen i seg selv er en fredfull religion, svarer Abtin Tari.

– Så man bør ikke kunne flagge med israelske flagg på campus for eksempel?

– Nei, det føler jeg ikke.

Bystyrepolitiker Joel Ystebø (KrF) har tidligere tatt til orde for at Bergen Rådhus burde vært farget med Israels flagg da Hamas angrep Israel 7. oktober. På spørsmål om han mener universitetet burde flagge nå, på samme måte som da Ukraina ble invadert av Russland, mener han det burde være opp til UiB selv.

– Samtidig mener jeg det er uklokt å flagge med Palestina-flagget. I dette ligger det i så fall en anerkjennelse av Palestina som egen stat. Det mener jeg er vanskelig all den tid Hamas har makten på Gazastripen og palestinske styresmakter støtter terror mot Israel, sier han til Studvest og fortsetter:

– Sammenligningen mellom Palestina og Ukraina mener jeg også blir helt feil. I krigen i Ukraina var det helt opplagt en autoritær stormakt som gikk hensynsløst og uforståelig til angrep mot sitt naboland. Krigen i Midtøsten er mer kompleks og nyansert. 

Ystebø reagerer også på Taris uttalelser om at det ikke burde være lov å flagge israelske flagg på campus, som han mener viser manglende forståelse for demokrati og ytringsfrihet.

– Det er viktig å huske at Israel ble opprettet som en trygg havn for jødene etter andre verdenskrig. Å nekte å anerkjenne en jødisk stat er utrolig destruktivt.

Han mener også det ikke er nødvendig at UiB tar standpunkt i pågående utenrikskonflikter.

Uenighet om folkemord

På spørsmål om hva Abtin Tari tenker om universitetets nøytrale standpunkt i konflikten, svarer han at han mener universitetet burde være tydeligere.

– En institusjon med så mye innflytelse og som ønsker å påta seg et omdømme som demokratisk fremmende, bør kunne se den aktive undertrykkelsen som skjer i Gaza nå og kritisere folkemordet. De bør gå ut og fordømme overgriperne, som her tydelig er Israel, mener Tari.

I den norske offentlige debatten har det vært delte meninger om hvorvidt Israels angrep i Gaza kan kalles et folkemord. I en artikkel i Dagsavisen fra oktober tar professor emeritus i rettsvitenskap, Jan Fridtjof Bernt til orde for at det er nettopp det, mens folkerettsekspertene Cecilie Hellestveit og Knut Einar Skodvin mener det motsatte.

Tari understreker at han på ingen måte støtter Hamas’ krigsforbrytelser mot det israelske folk. 

Ikke ensidig støtte til en av partene 

– Hvorfor har ikke UiB markert en større grad av støtte spesifikt til Palestina og det palestinske folk, slik man har sett under krigen i Ukraina, der blant annet det ukrainske flagget ble lyst opp på Universitetsmuseet?  

– UiB kan ikke ensidig støtte en part når det foregår brudd på folkeretten på begge sider. I krigen mot Ukraina er det ett land som har gått til angrepskrig på et annet lands territorium og det ble vedtatt nasjonale sanksjoner mot Russland som også involverer vår sektor, svarer Margareth Hagen.

I sympatierklæringen for alle krigens ofre, som UiB la ut 4. november, fordømmes alle brudd på folkeretten, og det blir uttrykt medfølelse til alle som er direkte eller indirekte berørt av konflikten. Det nevnes likevel ikke spesifikt hvem det er som fordømmes. 

– Hvorfor spesifiseres ikke det hvem og hva det er som fordømmes i sympatierklæringen?

– Jeg mener den er spesifikk. Vi fordømmer brudd på folkeretten og alle angrep på sivile, svarer Hagen.

• Les mer: Nyhetsportrett med kulturministeren: – Nå skal ikke jeg ta en Erna Solberg
• Les mer: Den nye topplederen i Sammen er ikke redd for noen ting